Silo, av Hugh Howey

SiloSilo er første bok i en trilogi som foregår i en dyster (framtids)verden – altså er det definitivt en dystopi.

Et strengt regulert samfunn i en silo som borer seg mer enn 130 etasjer ned i bakken, et dødt landskap og giftig atmosfære utenfor – slik har verden bestandig vært, for menneskene som bor i siloen. De vet lite om omverdenen, bortsett fra at de som forlater siloen dør før de har rukket å ta mange skrittene, til tross for beskyttelsesdrakter og ekstra oksygen. Bare det å nevne utenverdenen er tabu. Bedre å leve i uvitende trygghet i dypet av siloen, om den er aldri så klaustrofobisk.

Juliette som jobber i de nederste etasjene, er ganske likegyldig til det som måtte skje øverst oppe, helt til den dagen hun blir tvunget til å ta ansvar. Når sheriffen bestemmer seg for å gå ut og «vaske» – det vil si pusse kameralinsene som projiserer omverdenen inn på store skjermer, og dermed dør – ber ordføreren henne om å overta jobben som sjef for politiet. Men dette er ikke i de egentlige ledernes interesse, og desperate virkemidler blir satt i sving. Etter hvert åpenbarer det seg et nettverk av løgner og illusjoner, og Juliette oppdager at verden rommer mer enn hun noen gang har forestilt seg, både inne i siloen og utenfor.

Jeg har lest hele trilogien, og skal passe meg for å komme med avsløringer, men jeg kan si at jeg likte nesten alt ved alle bøkene. Det var noen langdryge passasjer, (og spesielt en karakter i andre bok som jeg irriterte meg over), men jeg synes alle bøkene holder et jevnt bra nivå.

Den første boken heter Wool på engelsk, en tittel som er litt pussig i forhold til innholdet, den er heldigvis ikke oversatt og brukt som norsk tittel. De to neste er Shift og Dust, disse titlene gir mer mening og det blir interessant å se hvordan de blir oversatt.

Første del av den første boken ble opprinnelig utgitt som en lang novelle på internett, i 2011. Da forfatteren Hugh Howey så hvor populær den ble utviklet han den til en roman, fortsatt på internett. Han tjente seg søkkrik på å selge over en halv million e-bøker – før bøkene ble utgitt av et tradisjonelt forlag i papirformat. Nå er bøkene oversatt til 30 språk og Hollywood vil lage film.

Howey har en innholdsrik nettside om du er interessert i å finne ut mer om ham og bokutgivelsene hans. Der gir han også tips og råd til den som har en drøm om å bli forfatter. Og det er kanskje ikke så dumt å lytte til ham, han er jo et levende eksempel på at man kan gjøre det både enkelt og rimelig, og likevel oppnå enorm suksess.

Sjekk her om biblioteket ditt har boken.

Advertisements

Fullmetal Alchemist

Fullmetal Alchemist 3-in-1 EditionMøt Edgar og Alphonse Elric. Eller møt det lille som er igjen av dem. Edgar ser kanskje ut som en normal gutt, men en arm og ett ben er sofistikerte proteser av stål. Lillebroren ser ut som en kjempe i heldekkende middelalderrustning – men det er ingenting inne i rustningen, eller, for å si det på den måten, Alphonse Elric ER en metallrustning.

De to er landet Amestris» yngste statsalkymister. I Amestris er alkymister forskere, magikere og superhelter. En alkymist kan forvandle enhver form for materie til en annen, eller til ren energi, og bruke denne evnen i nærkamp. Edgar og Alphonse reiser rundt i lander, løser oppdrag for militæret og prøver å hjelpe folk hvor de kan.

Men ting er ikke så enkle. Hvorfor er alkymistene, som en gang var fredelige vitenskapsfolk, nå innrullert i militæret? Hvorfor blir de mistrodd av vanlige folk? Hva skjedde egentlig med Edgar og Alphonse, og hvorfor må de skjule det for dem de jobber for? Hva er det for slags hemmelig forskning de driver under dekke av å være statsalkymister? Svarene ligger i både Amestris» og brødrenes egen skjulte fortid, og de kommer snart til å oppdage at deres egen historie bare er en liten del av et nett av konspirasjoner og motkonspirasjoner som strekker seg over århundrer og involverer krefter mektigere enn de kan forestille seg. Og det som begynner som en enkel historie om to unge helter som drar rundt og bekjemper en ny fare i hver episode, viser seg å være en av de mest kompliserte og intrikate historiene japansk tegneseriekunst har frembragt.

Fullmetal Alchemist er en manga, en japansk tegneserie, som gikk i 107 kapitler i seriemagasinet Shonen Gangan fra 2001 til 2010. Kapitlene ble samlet og utgitt i 27 egne pocketbøker (etter vanlig japansk praksis), og disse pocketbøkene ble igjen utgitt i engelsk oversettelse av Viz Media. Jeg har kjøpt serien i en samleutgave som slår pocketbøkene sammen til 9 tykke bind. Det er fremdeles over 5 000 sider med tegneserie, men den er hurtig lest.

Fullmetal Alchemist er tegnet og skrevet (med assistenter) av Hiromu Arakawa (1973- ). Hun er fra Japans nordligste øy Hokkaido, og vokste opp på en gård med melkekyr, noe som er veldig eksotisk i Japan. Det er grunnen til at hun tegner seg selv som ku i de ironiske kommentarene hun legger til i slutten av hver bok. Kvinnelige tegneserieskapere tegner ofte serier for jenter i Japan, men med Fullmetal Alchemist lyktes Arakawa i å erobre markedet for tenåringsgutter. Serien er en av de aller største suksessene innen manga noensinne.

Serien er lagt til en verden som teknologisk ligger på et ca. 1920- 1930-nivå. Dette er nok delvis fordi den blant annet handler om utviklingen av et militærdiktatur med fascistiske trekk, men jeg tror nok det også handler om at tegneren Arakawa får anledning til å fråtse i smarte uniformer, antikke biler, tog, skytevåpen, kommunikasjonsutstyr, og tungt maskineri generelt. Denne typen av estetikk har bredt seg i science fiction og fantasy de siste par tiårene, og omtales gjerne som «dieselpunk» eller «decopunk». Det er i den detaljerte skildringen av uniformer og militær teknologi fra denne tiden Arakawa virkelig skinner som tegner.

Det er typisk for manga at tegnerne er produktive og jobber i en «rask» stil, gjerne uten mye detaljer, svært stilisert skildring av mennesker og miljø, og gjerne med en effektfull bruk av store hvite flater i kontrast med en enkel, men effektiv strek. Arakawa er ikke noe unntak, men det som gir henne et særpreg er at hun kan gjengi enkelte elementer i en scene stor detalj, mens andre deler av samme scene bare får noen få linjer. Det gjør at tegnestilen gir et inntrykk av detaljert realisme og kraftig stilisering på samme tid. I tillegg gir det henne muligheten til å fokusere på det viktige i scenen, enten det det er det narrative eller det følelsesmessige innholdet.

Jeg likte denne serien svært godt. Den har et meget smart og spennende plot, en glimrende driv og rytme, har en mengde underholdene karakterer, og en fin balanse mellom spenning, humor og drama. Den er ikke redd for tragiske utfall eller moralske dilemmaer, og den behandler de til dels alvorlige temaene den tar opp på en verdig måte. Det er likevel snakk om god underholdning, og ikke kunst. Karakterene er skarpe, men temmelig flate. Følelsene er enkle og lette å identifisere seg med. Skillet mellom godt og ondt er enkelt, og det moralske budskapet er ikke tyngre enn «vennskap: bra» og «folkemord: ikke greit». Den er som sagt rettet mot gutter i tenårene, men går rett hjem hos jenter også. Jeg har hatt et bra utlån på den siden vi kjøpte den inn.

Tittel: Fullmetal Alchemist

Forfatter: Hiromu Arakawa

Utgave: 3-in-1 edition

Utgitt: 2011-2014, Viz Media

UFO! UFO! av Tore Aurstad

Ufo!Ufo!_omslagOm du liker å lese bladet Illustrert Vitenskap, eller å se Schrødingers katt på fjernsyn, da er denne boken noe for deg. Heldigvis liker jeg begge deler, så på den måten er UFO!UFO! midt i blinken. Fra første side er teksten krydret, ofte overlesset, med store og små fakta om kosmologi, tidsreiser, kvantefysikk og tallteori. Mye er gamle, velkjente teorier, men mye er også kreative spekulasjoner av det slaget man finner i for eksempel Illustrert Vitenskap.

Rammen rundt det hele er historien om hvordan David på 13 år legger i vei fra Aurskog litt øst for Oslo, til Hessdalen i Sør Trøndelag. Han har nettopp deltatt i Kvitt eller Dobbelt på NRK, og kom helt til 48 000 kroners-spørsmålet (hva er en singularitet?). Han vet godt svaret, men får aldri fullført, siden han blir overveldet av voldsom støy og av ropene fra en klassevenninne – og det er bare han som hører, lydene er inni hans eget hode. Hun som roper er Karine, den mest populære jenten i klassen, hun forsvant en uke tidligere, og er ikke blitt funnet. Ut fra det David hører skjønner han at hun sannsynligvis er kidnappet av utenomjordiske vesener, og siden Hessdalen er det stedet i Norge med flest UFO-observasjoner, bestemmer han seg for å dra dit og redde henne. Det er tydelig at Karine er en av de få han har et slags vennskap med, og man aner at han er forelsket.

Jeg tror kanskje hun var oppkalt etter Eta Carinae. Det vil jeg tippe, egentlig. Eta Carinae er en av de største og klareste stjernene i hele melkeveien. Den er hundre og femti ganger større enn sola. Og den sender ut like mye lys på seks sekunder som sola gjør i løpet av ett år! Eta Carinae ligger i stjernebildet Kjølen (Carinae) og lyser så sterkt at enda den ligger åtte tusen lysår fra jorda, går det noen ganger an å se den med det blotte øye. Og så er Eta Carinae nesten helt sikkert en binær stjerne, det vil si at den er en del av et stjernepar og at de to stjernene går i bane rundt hverandre. Men vi vet det ikke sikkert, for stjernen(e) ligger skjult bak en haug med gass. Men de fleste stjerner er del av en dobbeltstjerne, egentlig.

Han vil ikke fortelle foreldrene eller noen andre om kidnappingsteorien, eller om hvor han har tenkt seg, så en tidlig morgen legger han i vei på sykkel. Ved hjelp av Google Earth og NAF veibok har han funnet ut at turen skal ta ham omtrent 10 dager.

Det blir en dramatisk ferd, med nærkontakt av både andre og tredje og fjerde grad, MiB (Men in Black) dukker opp, og underlige ting skjer med tid og rom. Det som aldri blir helt klart for meg, er om dette er noe som skjer bare med David, eller om det også skjer med resten av verden. At David er en litt annerledes gutt er nemlig helt åpenbart. De gangene han kommuniserer med vanlige folk langs veien virker han klønete og utilpass, han har muligens Aspergers eller lignende.

Det er en del nerdete humor i boken, kulturelle referanser av ymse slag – og MiB som åpenbart bruker Google translate når de snakker. Men den er samtidig litt skummel, især med tanke på at det er en ensom 13åring som opplever alt sammen, mens han hele tiden lengter hjem.

Jeg blir ikke helt klok på boken – som sagt er jeg personlig ganske glad i rare fakta om verdensrommet og kvantefysikk og den slags, men for en som ikke er interessert i sånt kan den nok bli tung å komme gjennom. Jeg klarer heller ikke helt å avgjøre om den passer best for nerdete ungdommer (og voksne), eller voksne som vil prøve å forstå hvordan en ekstremt nerdete ungdom tenker. Den passer kanskje like godt for begge.

Men jeg har lært mye nytt, blant annet hva Googol er, og at Google er oppkalt etter begrepet. Og så har jeg lært hvor farlig dihydrogenmonoksid kan være;-)

Metro 2033 av Dmitry Glukhovsky

MetroVi befinner oss i året 2033 og etter 3.verdenskrigen har verdens overflate blitt til en nukleær helvete.

Resten av menneskeheten lever dyp under jorda i mørke metrotunneler og metrostasjoner ( metro er russisk ordet for T-bane). Beskyttet for stråling lever menneskene av svinekjøtt og av å dyrke sopp.

Verden i metroen er mangfoldig. Det finnes kommunister, fascister, religiøse fanatiker, kriminelle skurker. Alle har sikret seg stasjoner og kjemper mot hverandre for å overleve.

Men det finnes også andre »svarte vesener», som lever på jordens overflate. De inntrenger i Artjoms statsjon, dreper grusom og truer folk.

Artjom treffer en dag Hunter, som sier at han må hente hjelp, hvis Hunter ikke klarer til å stoppe de Svarte. Hunter kommer ikke tilbake og for Artjom begynner en helt vanvittig reise gjennom metroen og metroens mørke hemmeligheter. Han møter gale, fortvilete, vanlige, mutanter og kreaturer, som ingen annet før har truffet.

Dmitry Glukhovsky bortfører oss i en parallelverden. Små stater eksister, anarchy finnes og overalt er det redsel og dysterhet. Han gjør at vi kikker inn en mørk tunnel med Artjoms øynene og hører hver eneste lyd, føler hver blaff.

Dette er en bok for deg som elsker apokalyptiske fortellinger,en must for deg som ellers aldri leser science fiction og en åpenbaring for deg, som synes at lesing er kjedelig og aldri har lest en bok før.

Sjekk her om biblioteket ditt har boka.

Grensen

Tittel: Grensen
Forfattar: Frank Schätzing

Forlag: Aschehoug
Utgåve: Innbunden
Sider: 1326
Først utgitt: 2009
Originaltittel: Limit (tysk)

Sjanger: Science fiction / Krim
Terningen landa på: 4-

Året er 2025. Banebrytende teknologi har revolusjonert romfartsindustrien, og det amerikanske selskapet Orley Enterprises har begynt å utvinne helium 3 fra månen. I et intenst kappløp med kineserne konkurrerer de om denne ettertraktede edelgass-isotopen som kan sikre verdens energisituasjon for fremtiden.
Den eksentriske konsernsjefen Julian Orley tar med seg en gruppe av verdens rikeste mennesker på et luksuscruise til månen for å skaffe investorer. Samtidig er kyberdetektiven Owen Jericho i Shanghai på leting etter den unge og vakre dissidenten Yoyo, som er sporløst forsvunnet. Det viser seg at hun er i besittelse av svært sensitive hemmeligheter. Sporene fører til slutt til månen, der Orleys romturister har gjort en særdeles farlig oppdagelse.

Dette er ei lang bok, omtalen blir ikkje like lang.

Det eg likar: Veldig spennande historie, med ein god del uventa og interessante vendingar. Eg syns at både internasjonal kriminalitet og science fiction kan vere kjekt å lese, og ei blanding er slett ikkje å forakte. Litt forbausa over at den er sett såpass kort fram i tid, men syns elles at science fiction biten med månen var veldig bra.

Det eg mislikar:
– Den er for lang. Eg trur ikkje den hadde tapt noko på å bli kutta ned 2-300 sider, og ei bok på ca.1000 sider er framleis ganske lang. Det blir for masse masing om ting som ikkje har noko å sei for handlinga. Eg likar vanlegvis at personar ikkje er eindimensjonale, men her blir det for mykje av psyken til for mange personar, og folk sin hårfarge/hudfarge/kroppsfasong… interesserer meg veldig lite.
– Eg er ikkje begeistra for omsetjinga. Den er på ganske så kjedeleg og flatt bokmål, og til tider dukkar det opp ein del ordval som eg syns er direkte rare. T.d. blir operatørar av tekniske anlegg kalt for drivarar. Det er nok teknisk korrekt fordi om det er uvanleg, men eg begynte straks å lure på om dei skulle installere ein skrivar eller noko slikt, sidan det er deg eg helst forbind med med ordet «drivar».

Eg må innrømme at eg hoppa over enkelte avsnitt med unødvendige beskrivingar av diverse greier. Likevel, boka var altså spennande nok til at eg las den ferdig til tross for innvendingane mine.

Så… Likar du spennande bøker med interessante intrigar der skurken ikkje er avslørt etter 10 sider? Syns du internasjonal kriminalitet og litt science fiction høyrest ut som ei grei blanding? Er du ein av dei som ikkje irriterer deg over at ei bok blir litt for ordrik, eller beint fram syns at det er ein fordel med alle orda? Syns du det er heilt greit å lese mursteinsromaner? Vel, då er dette boka for deg.

Dersom ikkje, så er det kanskje like greit å finne seg noko anna.

Slaughterhouse 5

«Slaughterhouse 5 or The Children’s Crusade : a duty-dance with death» av Kurt Vonnegut, er ei av dei klassisk science fiction roman. Boka kom opprinneleg ut i 1969 og er også utgitt på norsk under tittelen «Slaktehus-5 eller Barnekorstoget : en pliktdans med døden«.

13.-15. februar 1945 slapp dei allierte styrkane nesten 4000 tonn bomber og brannbomber over den tyske byen Dresden. Som resultat av dette blei nesten 25000 drept og 39 kvkm av byen totaløydelagt. (Talet på drepte har tidlegare vore estimert så høgt som 250000, men ei undersøking som Dresden fekk igangsett i 2010 anslår at talet var maksimalt 25000). Kurt Vonnegut var krigsfange i Dresden og opplevde bombinga. Etter bombinga blei han og andre krigsfangar sett til å samle saman lika slik at dei kunne bli begravde, men det var for mange og etterkvart blei lika brent der dei blei funne. Sjølv sa Kurt Vonnegut på eit tidspunkt at han var den einaste som fekk nokon fordel av bombinga av Dresden sidan Slaughterhouse 5 var den store gjennombruddsboka hans.

Hovudpersonen i Slaughterhouse 5 er optikaren Billy Pilgrim. Som ung og ikkje-særleg-flink amerikansk soldat blir han tatt til fange og hamnar etterkvart i Dresden der han opplever dei same tinga som forfattaren sjølv opplevde. Etter krigen fullfører Billy optikarutdanninga si, får seg familie og blir ein velståande mann. Men, det er to ting som gjer Billy annleis enn andre:

  1. Han sit ikkje fast i tida, når som helst kan han finne seg sjølv på forskjellige plassar i livet sitt. Dette gjer at han aldri er heilt avslappa, men og at han alltid veit kva som kjem til å skje han.
  2. På bryllaupsdagen til dotra blir han kidnappa av vesen frå planeten Tralfamadore og blir utstilt der ei tid saman med filmstjerna Montana Wildhack. Tralfamadoriane er vise og lærer Billy at menneska ikkje kan sjå tida slik den eigentleg er. Tida er som ei fjellrekke, der alle tidspunkt er til stades og eksisterer samtidig. Alle tidspunkt er som dei er fordi dei må vere slik, men menneska kan berre sjå ein liten bit om gongen der trafaldamoriane kan sjå heile fjellrekka.

Eg elska denne boka. Akkurat som Billy sitt liv så er tidslinja i boka heller ikkje kronologisk. Vi hoppar fram og tilbake langs Billy si tidslinje i lag med han, og eg syns det er eit fabelaktig forteljartriks. Språket er gjennomført og usminka. Ingen fine omskrivingar for kroppslege funksjonar eller andre ting. Eg likar og at «forfattaren» aktivt er til stades i rammeforteljinga. Dette kunne vore ei veldig trist bok, men Vonnegut er ein tragikomisk mester. Spesielt med bruken av frasen «So it goes» som stadig kjem tilbake i løpet av boka.

Eg trur på mange måtar at dette er ei elsk eller hat bok og for meg var dette så absolutt ei elsk bok.

Andre folk har også elska den, og nokre mislikt den ganske sterkt. Det er nok folk som mislikar den, uansett om dei har lest den eller ikkje, til at den har fått ein 46.plass på den amerikanske bibliotekforeningen si liste over 100 most frequently challenged books : 2000-2009 (opp frå ein 67.plass tiåret før). So it goes. (for å sitere den mest brukte setningen i boka)

Boka finst som sagt i mange utgåver, både på norsk og engelsk. Sjekk om ditt skulebibliotek har ei av utgåvene.

Omtalar frå forskjellige kjelder. Nokon av dei likar boka, andre ikkje. Uansett så er det ingen av desse som går inn for noko forbud:

Kategori og stikkordsamlepost

Post med diverse kategoriar og stikkord for å lage døme.

%d bloggarar likar dette: