1920 av Jon Ewo

1920 av Jon Ewo gjorde meg veldig nysgjerrig da jeg hørte om den på Cappelens presentasjon av høstens barne- og ungdomsbøker på Litteraturhuset i Bergen for noen måneder siden. Det er en kontrafaktisk historisk ungdomsbok om hvordan Norge ville sett ut om vi fortsatt var i union med Sverige og det var svenskene som oppdaget oljen i Nordsjøen. Denne type konsepter har jeg veldig sansen for og det gledet meg å høre at Ewo har planer om å komme med ihvertfall to bøker til som tar for seg andre tiår og perioder i norsk historie på samme måte. Dette er min første Jon Ewo-bok, men han er en godt etablert barne- og ungdomsbokforfatter med et stort antall utgivelser bak seg.

I boken møter vi 16 år gamle Håkon Lie som bokser for penger på kveldstid. Søsteren hans sitter som en av mange politiske fanger på Akershus festning og er alvorlig syk. Håkon og familien trenger desperat penger for å få råd til medisiner til Maria. For å få til dette må ha vinne boksekamper og snike seg ut etter portforbudet i byen der de brutale SP, Spesialpolitiet styrer. Etterhvert dukker det også opp fristende og farlige tilbud der det er mer penger å hente og samtidig mye å tape. Som sagt er det en historie om hvordan Norge, og her Kristiania, ville sett ut om Norge ikke hadde kommet seg ut av unionen med Sverige, og svenskene satt på all makt og penger etter oljefunnene.

                                                  "1920 - en roman om det som kunne ha skjedd" av Jon Ewo

En del av historien og stemningen i boken minnet meg om bøker jeg har lest fra et okkupert Norge under andre verdenskrig og det er kanskje ikke så rart. Norge er ikke fritt, men de som patruljerer og kontrollerer gatene er ikke tyskere, men svensker. Det er organisert motstandskamp, portforbud, illegale aktiviteter under jorden etter mørkets frembrudd osv. På den måten kjennes ikke historien så original som forventet, uten at det egentlig gjør så altfor mye. Det som gjør noe er at boken godt kunne og burde kanskje ha vært litt lenger da det skjer mye og i tillegg beskriver den et annet Norge enn vi kjenner. Det hadde vært spennende å høre enda litt mer om dette samfunnet styrt av svenskene. 1920 klarer tross sine beskjedne 175 sider å få med veldig mye likevel. Vi blir godt kjent med hovedpersonen og forstår hans desperasjon etter å hjelpe søsteren som fører han opp i de vanskelige situasjonene han kommer i. Det er ikke først og fremst motstandskamp som motiverer Håkon til tross for at faren er en beryktet motstandsmann fra tidligere. Etter at moren døde og søsteren ble tatt er det ikke mye glød igjen i faren og det er Håkon som må ta ansvar for familien.

Norske dystopier er det ikke flust av meg bekjent og jeg synes Jon Ewo gjør en god jobb. Den er godt skrevet, har driv, er full av spenning og er dyster. Jeg synes forfatteren lykkes spesielt med å skape en ubehagelig stemning hele veien. Jeg har helt klare bilder og følelser av de øde og skumle gatene og etterhvert ikke minst den uutholdelig tilværelsen ute på plattformen. Slutten er kanskje litt brå og virker en smule forhastet, men aller helst skulle jeg ønske boken hadde 50-100 sider til. Jeg er derimot usikker på om ungdommen faktisk er enig med meg der:-)

Opptegnelser fra Jerusalem

delisleGuy Delisle er en canadier som jobber som animatør og tegneserietegner. I tidligere tegneseriealbum har han tegnet selvbiografisk fra bla Burma og Pyongyang – i dette siste tegner han fra Jerusalem.

Vi følger tegneren/hovedpersonen Guy, som er med sin kone Nadége. Hun jobber for Leger uten grenser. Mens hun er på jobb – ofte på reiser i Gaza, passer Guy de to barna, han følger dem til barnehage og skole og bruker tiden han har til overs til å tegne og skrive blogg (på fransk, så dessverre uleselig for meg).

Handlingen følger det ene året de bor i byen, den er hverdagslig og episodisk – løselig delt inn i måneder. Forfatteren tar i liten grad stilling til det som skjer rundt ham, men beskriver det som skjer nøkternt og litt naivt. Slik klarer han å formidle de tragiske men til tider latterlige konfliktene mellom de religiøse gruppene på en overbevisende måte.
Sterkest er det å lese om bosetterne – selv om skildringene er ganske nøytrale, og forfatteren er tydelig på at det er mye motstand mot bosettergruppene innad i Israel, er det ubehagelig å høre om hvordan de tar seg til rette, og hvordan staten Israel beskytter de ulovlige handlingene deres.

Konflikten i området er komplisert, og tegneren gjør et hederlig forsøk på å forklare noe av bakgrunnen for det som skjer – men likevel er jeg fortsatt forvirret etter å ha lest boken.  Det er ikke bokens skyld, men nok et uttrykk for hvor komplisert det hele er.

delisle2

Tegningenes enkle og litt naive stil kler den hverdagslige stemningen, dette er absolutt en tegneserie å bruke tid på!

Sjekk her om biblioteket ditt har tegneserien

Inn i elden

Tittel: Inn i elden
Forfatter: Aina Basso
Forlag: Samlaget
År: 2012
Sidetall: 221

Aina Basso sin tredje roman handler om hekseprosessene i Finnmark på 1600-tallet. I følge baksiden av boken ble 80 “trollkvinner” dømt til døden i Finnmark på denne tiden. De ble som tittelen på boken antyder brent på bålet, på utstilling for sine sambygdinger. Dette er bakteppet for de to parallelle historiene om Elen og Dorothea. Den første er datter av en Kloke Marja som får besøk fra fjern og nær for å gi råd og behandling. Hun lærer også bort noen av talentene sine til Elen. Dorothea bor i København sammen med sin velstående familie. Når hun kommer i den rette alderen blir hun giftet bort til en mann som skal på et viktig oppdrag til Vardø. Til tross for at hun overhodet ikke vil verken gifte seg eller reise hjemmefra må hun pent følge med sin ektemann. De to jentenes veier skal selvfølgelig krysses i nord.

Temaet og bakteppet for boken er både fascinerende og mildt sagt ubehagelig. Kvinner ble brent på bålet basert på rykter spredd av en nabo eller lignende. Indisiene var gjerne at noe fælt og for dem uforklarlig hadde skjedd, og dette måtte noen ta skylden for. Om kvinnen drev trolldomskunst ble bevist ut fra om hun fløt i vannet eller ikke. Heldigvis er det lenge siden dette skjedde i Norge, men det finnes fortsatt kvinner (og menn) i verden som blir steinet eller lignende for et rykte eller en forholdsvis uskyldig handling som ikke passer med det gjeldende samfunnets normer. Det er nok viktig å bli minnet på vår egen historie for å ikke blindt tro på at dette aldri kunne skjedd i vår del av verden. Angsten for det ukjente ligger i oss alle, men det ukjente feltet reduseres.

Aina Basso er utdannet historiker og har dermed de historiske fakta på plass og dette gir romanen troverdighet. Hun har hentet formular og tilståelser fra virkelige svartebøker og rettsprotokoller (dette står i etterordet). Jeg synes likevel den store styrken hennes er språket. Det flyter så vakkert og tar deg rolig inn i handlingen på poetisk vis. Selv om det er grufulle og dramatiske ting som skjer blir det skildret med en ro og varhet som på mange måter forsterker inntrykkene. Mitt eget språk er ikke rikt nok til å yte hennes rettferdighet så dere må rett og slett bare lese boken selv:-) Dere skal også få et utdrag fra s. 87:

Vi var fleire som hadde reist over for å sjå på bålet. Vi heldt klutar for nasen, og eg kneip att auga. Eg ville sjå minst muleg, helst ville eg ikkje sjå eller høyre i det heile, men det underlege var at dess hardare eg kneip att og nekta sjå, dess klarare og meir tydeleg såg eg alt for mitt indre. Det var som om bileta nekta å halde seg ute.

Jeg har tidligere lest Ingen må vite av Aina Basso. og denne kan også sterkt anbefales. Se her om ditt skolebibliotek har boken.

Det siste kongeriket

Det siste kongeriket

På slutten av 800-tallet erobrer danene store deler av England. Bare det lille kongedømmet Wessex er fremdeles angelsaksisk. Kongen der er Alfred, som vi husker som Alfred den Store

Uhtred av Bebbanburg er angelsakseren som blir fanget som barn og vokser opp blant danene. Han tenker og handler som en viking, men han vil også ha tilbake farens borg og len i England – og da må han ha støtte av Alfred. Derfor ender han med å kjempe for Alfred og en sivilisasjon han egentlig avskyr, og mot dem han føler er hans egentlige folk.

Det siste kongeriket underholdt meg nok til at jeg leste de fire neste i serien et strekk. Jeg hadde så og si en Uhtred-uke. Det behøver ikke egentlig å bety at jeg likte bøkene så veldig godt, når jeg leser en serie på den måten er det mer som en slags fråtsing i snacks og snop. Følte meg lett småkvalm etterpå.

Britene har en tradisjon for å skrive historiske spenningsromaner basert de utallige krigene sine, eller andre folks kriger. Vi gjør ikke det her i Norge, vi synes det er for flaut – men vi liker å lese dem. Bernard Cornwell er mest kjent for bøkene sine fra Napoleonskrigene, men nå har han altså gitt seg i kast med vikingene.

Det er litt spesielt for nordmenn med bøker skrevet i et land som ble angrepet av vikinger, som handler om å slåss mot dem. Cornwell gjør ikke danene til skurkene i historien, tvert i mot liker han dem egentlig godt. De er bare på feil side, og kan ikke tilby England noen fremtid. Han bruker heller ikke mye tid på ofrene, dette er en bok om å slå tilbake. Da trenger angelsakserne altså en mann som nesten er viking selv. 

Boken har sine begrensninger. Ingen kan beskylde den for dype menneskeskildringer eller tankevekkende innhold. Den er egentlig beregnet på de som helst vil slippe sånt… Språket er ikke særlig godt, egentlig, det fungerer, det er alt. Den er omtrent like original som en Big Mac med fries.

Men den er veldig spennende. Uhtred tror på skjebnen, og skjebnen hans er den ene faren verre enn den andre. Den er også en bok om å være tøffere, flinkere, modigere, smartere, hardere enn alle andre. Den handler om hvordan det føles å kunne banke opp alle i langhuset, og vite det. Boken ber oss ikke om å like Uhtred, den tilbyr oss en stor slåsskjempe å beundre.

Likevel holder boken seg noenlunde innenfor grensene for det troverdige. Cornwell har alltid tatt de historiske kildene sine seriøst. Slik omtrent kan det ha vært, tenker vi. I hvert fall hvis du hadde det største sverdet.

Tittel: Det siste kongeriket
Forfatter: Bernard Cornwell
Serie: Uhtred

Forlag: Bazar
Sider: 412
Først utgitt: 2007

Sjanger: Historisk, Spenning

Se om ditt bibliotek har boken

Løytnant Hornblower

Ioan Gruffudd som Hornblower

Tittel: Løytnant Hornblower
Forfatter: C.S. Forester

Forlag: Aschehoug
Sider: 258
Først utgitt: 1952
Sjanger: Sjøfortelling

1801. England er i krig med Frankrike og Spania, og Løytnant Horatio Hornblower er yngste offiser på det 74-kanoners linjeskipet Renown. Skipet er på vei fra England til Haiti, hvor et hemmelig oppdrag venter på dem. Men alt går galt fra begynnelsen av. Kaptein James Sawyer er en brutal, diktatorisk skipssjef som kommer på kant med mennene sine. Etter som reisen fortsetter og oppførselen hans blir mer og mer skremmende, begynner de andre offiserene å mistenke at Sawyer rett og slett har gått fra forstanden. Det er et forferdelig dilemma: kapteinens ord er lov, og mytteri straffes med døden. Likevel holder han på å føre dem ut i katastrofen. Og ingen vet hva ennå hva de kommer til å møte på Haiti…

Denne boken er en av de elleve bøkene i Hornblower-serien, som engelskmannen C.S. Forester skrev mellom 1937 og 1967. På engelsk kommer de ut i nye opptrykk hele tiden, og mellom 1998 og 2003 ble det laget en TV-serie med Ioan Gruffud i hovedrollen, som også ble vist i Norge. Bøkene har blitt utgitt på norsk flere ganger, sist i 2005. For mange er de mer enn bare bøker, de er hele hobbyer – folk lager nettsteder om dem, skriver fanfiction og parodier, danner Hornblower-foreninger og holder Hornblower-festivaler. Først og fremst leser de bøkene, om igjen og om igjen. 

Det er ikke noe rart. Hornblower-bøkene er blant de mest underholdende historiene som noensinne er skrevet, ikke minst takket være hovedpersonen. Forester gjorde noe helt genialt med ham: han fant opp en actionhelt som rett og slett var helt uegnet til å være actionhelt. Hornblower er sjøoffiseren som lider av sjøsyke. Han kan ikke klatre i riggen fordi han har høydeskrekk. Han snubler i sine egne ben når han entrer fiendens skip. Han er sjenert, humørsyk, svartsynt og kronisk usikker på seg selv. Slik møter vi ham i Løytnant Hornblower: ”…en høy og temmelig slengete fyr med innhule kinn og et melankolsk uttrykk i ansiktet. Uniformen hans så ut som om han hadde tatt den på seg i mørke og ikke rettet på den siden.”

Så hvordan vinner Hornblower? Ved å være lurere og mer snartenkt enn noen andre, selvfølgelig.

Hvis oppskriften høres kjent ut, er det fordi det Foresters idé er blitt kopiert mange ganger. Ikke bare i andre sjøromaner, men også de fleste historiske krigsrfortellinger. Moderne forfattere som Bernard Cornwell og Conn Iggulden har lånt mye av Forester. Det som er mer overraskende er at Forester har hatt stor innflytelse på science fiction. Men grunnen er enkel: et romskip må ha en kaptein, og Hornblower er kapteinen over alle kapteiner. Både kaptein Kirk og kaptein Picard i Star Trek er basert på ham. To av de mest populære bokseriene innen science fiction de siste årene, David Webers Honor Harrington og Lois McMaster Bujolds Miles Vorkosigan, er også Hornblower-kopier (dessverre er ingen av dem oversatt til norsk). Det er faktisk et så vanlig grep at ”Hornblower in Space” nesten er blitt navnet på en egen sjanger.

Likevel er det ingen som har overgått originalen, og Løytnant Hornblower er et perfekt sted å innlede bekjentskapet.

Kategori og stikkordsamlepost

Post med diverse kategoriar og stikkord for å lage døme.

%d bloggarar likar dette: