Nick Hornby, Rob og Juliet

Nick Hornby (f. 1957) er kjent for mange. Han er kjent for Arsenal-fans for debut-boka si, Fever Pitch, for film-sjåarar for filmatiseringa av About a Boy og manuset til An Education, og for lesarar verda over for bestseljarar som High Fidelity og Juliet, Naked. Han er ein allsidig forfattar som begeistrar og engasjerer med historiar om popmusikk, sport og fortapte, likandes hovudpersonar.

Hornby jobba som lærar, journalist og musikkritikar før han vart forfattar på heiltid. Debutboka var ei samling essay om amerikansk litteratur, men gjennombrotet kom med fotball-boka Fever Pitch (1992), om Hornby sitt liv som Arsenal-fan, med alle dei opp- og nedturar det inneber. Debutromanen kom High Fidelity kom i 1995, og her er det musikkelskaren Hornby som kjem fram.

Nobody worries about kids listening to thousands – literally thousands – of songs about broken hearts and rejection and pain and misery and loss. The unhappiest people I know, romantically speaking, are the ones who like pop music the most; and I don’t know whether pop music has caused this unhappiness, but I do know that they’ve been listening to the sad songs longer than they’ve been living the unhappy lives.

Rob er nett dumpa av kjærasten Laura, som stikk av med naboen. Men dette er ikkje det verste brotet han har vore gjennom, det er ikkje ein gong av dei fem verste. I eit forsøk på å finna ut kva som gjekk gale, kva som gjer at han no er 35 år, singel, eigar av ein bruktplatehandel på konkursens rand og utan nære vener utanom dei tilsette Dick og Barry, bestemmer Rob seg for å oppsøka jentene bak dei fem verste brota.

Hornby har skrive ein roman som gjer at latteren sit laust hjå lesaren, men at ein òg kjenner både sympati og fellesskap med Rob. Kvardagane hans er so kvardagslege, han er gjennomsnittleg (på den positive sida, i følgje han sjølv) og han går gjennom ei krise nok mange har møtt eller kjem til å møta i løpet av livet. På nokre måtar kan nok denne romanen samanliknast med både seinare Hornby-romanar og romanar nærare oss sjølve, som Erlend Loe sin Naiv. Super – ein mann rett over den fyrste ungdommen, som har endt ein stad utan heilt å vita korleis, som ikkje heilt finn vegen vidare og som gir etter for impulsar lesaren stille ropar “nei” til, men som me ivrig les vidare for å oppleva resultatet av.

I åra etter High Fidelity har Hornby gitt ut fleire bøker, mellom andre About a Boy og How to Be Good og essaysamlinga 31 Songs. Den hittil siste romanen hans er Juliet, Naked, som kom ut i 2009. Den handlar om Annie, som bur i ein liten, trist nord-engelsk by med den kjedelege sambuaren og hans store kjærleik for musikaren Tucker Crowe. Annie har aldri delt denne interessa, men det er ho som byrjar ei brevveksling med den avdanka songaren, og henne Tucker kjem til når det verkeleg går opp for han at livet har rasa frå han.

Òg i denne boka har Hornby vendt seg til musikken, og sjølv om det gjerne er lite musikkskildringar her, kjenner ein soundtracket frå seint sytti- og tidleg åttital som ein puls gjennom historia. Gooleness, den vesle avdanke badebyen handlinga er lagt til, er lett å sjå føre seg, og sjølv om hovudpersonane i Juliet, Naked er komne lenger i livet enn Rob i High Fidelity  er det nokre av dei same spørsmåla som går att. Kor går vegen vidare? Kva har ein eigentleg gjort dei siste 15 åra? Kva skal ein gjera med det? Og alt er fortalt med Nick Hornby sin humor og varme.

Sjå om ditt bibliotek har bøkene til Hornby.

Advertisements

Jeg, jeg, jeg er Zlatan

Selvbiografien til Sveriges ubestridte fotballkonge Zlatan Ibrahimovic har gått som varmt hvetebrød over den digitale skranken i Sverige, og får gutter i hele Skandinavia til å bli reine lesehester. Om den innfrir? Ja og nei.

Språket først. Boken, som er ført i pennen av forfatter David Lagercrantz, har et lett, muntlig preg med korte setninger og mye slang. Det gjør boken troverdig og særdeles lettlest, godt hjulpet av inndelingen i korte kapitler. Beskrivelsen av avgjørende situasjoner på banen er spennende som små krimfortellinger.

Interessant i en større sammenheng er koblingen mellom Zlatans oppvekst i Rosengård (ja, kvartalet Frp brukte som skrekkeksempel på mislykket integrering) og hans senere suksess. En klassisk Askepott-historie som tegner et troverdig bilde på det mer og mer klassedelte folkhemmet.

Interessant er også å lese om hva som skjuler seg bak overskriftene i sportsavisene: hvordan overganger fungerer i praksis, stemningen i garderoben, kommunikasjonen mellom treneren og spillerne. Man får tilfredsstilt en god del se-og-hør behov i løpet av boken, spesielt de fotballinteresserte blant oss.

Etter hvert som man blir bedre kjent med den oppfarende, individualistiske Zlatan, blir fortellingen mindre fengende. Man savner litt mer fokus på fenomenet fotball, og hva som gjør dette spillet så uendelig fascinerende for mange. Når man leser om n’te konflikt med den og den spilleren, og for n’te gang får høre hvor god ikke Zlatan er, begynner man å gå litt lei. Han viser forbløffende lite evne til å sette seg inn i andres synspunkter, og det finnes ikke fnugg av selvkritikk i boken.

Et lite visuelt minus er svart-hvitt bildene som dekker de første noen og førti sider i boken. De kunne til fordel vært litt mer forseggjorte og i farger, og gjerne blitt plassert midt i boken.

Alt i alt en glimrende bok til ungdom med lesevegring som trenger en første dytt inn i bøkenes verden. Og for trente lesere tar det tross alt ikke mer enn en halv dag å toge seg gjennom boken.

Ibrahimovic, Zlatan. Jeg er Zlatan. Font forlag 2011.

Tegn av Anne Ch Østby


JA!

Denne er god! Denne er viktig! Viss alle skulle velge seg  ei ungdomsbok å lesa, skulle eg ynskja at MANGE ville ta denne. …Litt rart at eg valgte den, forresten. Den har jo fotball-framside….ikkje exactly my cup of tea. Men denne boka var my cup of tea! 

I «Tegn» møter me mellom anna Sofie, Jonna, Espen, Karine, Julie og Kasper.
(Mange personar å forhalda seg til – og det krev litt konsentrasjon)

Alle spelar fotball. Det er haust og fotballsesongen er snart over, men årets høgdepunkt står att: cupen! Alle er opptekne av den. Vil dei frå plass på laget til å spela i cupen?

Julie har vondt i kneet sitt og gjer kva ho kan for å skjule det. Ho vil gjera sitt aller beste for laget og ikkje minst for Karine, trenaren. Julie må etterkvart innrømma for seg sjølv at ho er forelska i Karine. Av og til er det lettare å forhalda seg til at ein har vondt i kneet, enn at ein har vondt i hjarte…

Sofie og Jonna er forelska i kvarandre, men nokså sjenerte. Den gode kjensla av forelsking vert uansett døyvd av ei stor bekymring som Sofie har: broren Espen.

Espen er best på gutelaget, og er sikra plass. Det trur alle. Men Espen er blitt så rar.  Han held seg borte frå treningar og sender kryptiske meldingar til Karine. Han går ingen stadar utan å ta med seg eit balltre, og han byrjar å vise interesse for den vesle toåringen Christoffer. Ei veldig rar interresse…

Espen er sjuk.
Han er sjuk i hovudet og det er mange som ser det. Det er mange teikn.  Men kven tek tak i det? Kven sitt ansvar er det å hjelpa dei som slit med psykisk sjukdom? Kanskej dette er eit av få tabu som me framleis har?  Anne Ch Østby får veldig godt fram kor vanskeleg dette er å ta opp. Korleis skal du gå fram viss du vil sei til ein forelder at du trur det har «klikka for» barnet hans?

Kasper  har vore borti slik sjukdom før. Espen sin rare oppførsel minnar Kasper om faren. Det er vonde minner som han ikkje vil opna for. Denne boka er ikkje enkel. Men den er god! Eg koste meg heile tida medan eg las. Den gav meg ikkje berre gode kjensler, men den greip meg skikkelig! Og eg vart redd. Eg vart redd på slutten, då Espen tok den vesle toåringen som sat aleine i ein bil. 

Boka er fin.
gripande. tankevekkande. romantisk.  trist. søt. varm. vond. og ikkje minst spennande.

LES! LES! plis!
-dette er noko av det beste eg har lese på lenge!

%d bloggarar likar dette: