Liv etter liv, av Kate Atkinson

Hva om du fikk sjansen til å leve det samme livet om igjen og om igjen, og stadig gjøre det litt bedre? Det skjer med Ursula, som blir født en kald vinterdag i 1910 i England, bare for å dø umiddelbart. Hun prøver igjen, og igjen, og til slutt går det bra. Hun overlever, og klarer å leve i opptil flere år uten å dø.

Slik fortsetter det – stadig nye livsløp, de samme personene, mor, far, søsken, venner og naboer, men ulike utfall (bortsett fra at alle til slutt ender med døden, men det gjelder jo for så vidt alle historier). Ursula har noen ganger forutanelser om hva som kommer til å skje – men ikke alltid. Hun klarer etter gjentatte forsøk å komme seg gjennom spanskesyken, og kan fortsette mot andre verdenskrig, som framstår som det sentrale temaet i boken.

Hun opplever blitzkrigen i London fra ulike vinkler, og spesielt en av disse beskrivelsene sitter igjen hos meg. Hun er del av et frivillig rednings-lag som rykker ut etter at bomber har truffet, og det hun opplever er svært realistisk beskrevet – og ubehagelig grusomt. En annen Ursula havner i Tyskland, men jeg skal ikke røpe for mye av den delen av boken.

BildeOmgivelsene (i England) er typisk britiske, og fremstår som en litt Downton-abbeyisk virkelighet. Ursulas foreldre er kjærlige og intellektuelle, men tilhører definitivt det gamle England. Søsteren Pamela tar universitetsutdannelse, tanten Izzie lever bohemtilværelsen i London – disse to peker fram mot vår moderne virkelighet.

Tonen er ofte spøkefull, og dødsfall og andre alvorlige hendelser beskrives med munter letthet, noe som absolutt forsterker det dramatiske i det som skjer.

Miss Woolf, en av flere sterke karakterer i boken sier, ‘we must all bear witness’ til ‘we are safely in the future’. Forfatteren er født i 1951, men sier i etterordet at hun likevel ser på seg selv som et slikt vitne – en som forteller én versjon av det å være engelsk, og hvordan det å ha opplevd to ødeleggende verdenskriger preger landet.

Språket er drivende godt, og jeg koste meg gjennom hele boken.  En kritiker mente at boken bare er ‘Groundhog day’ (‘En  ny dag truer’ på norsk)  i ny versjon, men jeg er ikke enig. Her er det mange lag og mye å fundere over – og humoren traff meg midt i hjertet.

Jeg leste den engelske utgaven, men boken er oversatt til norsk, av Christian Rugstad.  Og NRKs anmelder likte den også godt.

 

Sjekk om biblioteket ditt har boken.

 

PS – i dag er det Verdens Bokdag, marker den gjerne med å lese i en bok:-)

 

 

 

 

 

The Perks of Being a Wallflower av Stephen Chbosky

“It’s great that you can listen and be a shoulder to someone, but what about when someone doesn’t need a shoulder. What if they need the arms or something like that? You can’t just sit there and put everybody’s lives ahead of yours and think that counts as love. You just can’t. You have to do things.”

Charlie er nett byrja på high school. Han er ikkje populær, og den einaste som ser ut til å rekna han som spesiell er engelsklæraren Bill. I tillegg verkar det som Charlie er den einaste som enno hugsar, enno bryr seg om, at bestevenen Michael tok sjølvmord året før. Så møter Charlie stesyskena Sam og Patrick. Dei er seniors, og inviterer Charlie inn i si venegruppe – der Charlie vert både observatør og etterkvart deltakar. Men alt løyser seg ikkje med det – ikkje berre har venene sine hemmelegheitar og problem, Charlie gøymer òg på ein stor hemmelegheit, frå seg sjølv.

The Perks of Being a Wallflower er ein oppvekstroman. Det handlar om usikkerheit, om mental sjukdom, om familie og vener, om seksualitet og rus. Den er skriven i brevform, der breva er stila til ein ukjent mottakar, som heller ikkje vert klårare for lesaren gjennom romanen. Charlie skriv for sin eigen del, og det er Charlie sin versjon av hendingane me får høyra.

Trass i at dette er ein ungdomsroman, er det passasjar her som òg kan få den vaksne til å tenkja. Enten tenkja attende til si eigi ungdomstid – som forhåpentlegvis ikkje var fullt so full av hendingar – eller tenkja på kva som kan møta ungdommar som veks opp, om det er for 20 år sidan eller i dag. Romanen har sine augneblinkar av sterk klisjebruk og ungdommeleg livsvisdom – men med stemma til Charlie som formidlar vert det ein naturleg del av forteljingi.

Stephen Chbosky er forfattar, manusforfattar og regissør. The Perks of Being a Wallflower kom ut i 1999, og var på besteseljarlister i 2000. Den vart mislikt og slakta av fleire, særleg på grunn av skildringane av sex og dop. Chbosky har sidan skrive manuset til filmversjonen av Rent, og var både manusforfattar og regissør ved filmatiseringa av The Perks of Being a Wallflowers, som kom i 2012. Den hadde Logan Lerman i rolla som Charlie, Emma Watson (ja, Hermine) som Sam og Ezra Miller som Patrick, i tillegg til eit flott soundtrack og ei historie som gir deg både ro og uro i det den veltar seg ut i alle sine flaue ungdomstabbar og vaksne problem.

 

Sjå her om ditt skulebibliotek har boka eller filmen.

Nick Hornby, Rob og Juliet

Nick Hornby (f. 1957) er kjent for mange. Han er kjent for Arsenal-fans for debut-boka si, Fever Pitch, for film-sjåarar for filmatiseringa av About a Boy og manuset til An Education, og for lesarar verda over for bestseljarar som High Fidelity og Juliet, Naked. Han er ein allsidig forfattar som begeistrar og engasjerer med historiar om popmusikk, sport og fortapte, likandes hovudpersonar.

Hornby jobba som lærar, journalist og musikkritikar før han vart forfattar på heiltid. Debutboka var ei samling essay om amerikansk litteratur, men gjennombrotet kom med fotball-boka Fever Pitch (1992), om Hornby sitt liv som Arsenal-fan, med alle dei opp- og nedturar det inneber. Debutromanen kom High Fidelity kom i 1995, og her er det musikkelskaren Hornby som kjem fram.

Nobody worries about kids listening to thousands – literally thousands – of songs about broken hearts and rejection and pain and misery and loss. The unhappiest people I know, romantically speaking, are the ones who like pop music the most; and I don’t know whether pop music has caused this unhappiness, but I do know that they’ve been listening to the sad songs longer than they’ve been living the unhappy lives.

Rob er nett dumpa av kjærasten Laura, som stikk av med naboen. Men dette er ikkje det verste brotet han har vore gjennom, det er ikkje ein gong av dei fem verste. I eit forsøk på å finna ut kva som gjekk gale, kva som gjer at han no er 35 år, singel, eigar av ein bruktplatehandel på konkursens rand og utan nære vener utanom dei tilsette Dick og Barry, bestemmer Rob seg for å oppsøka jentene bak dei fem verste brota.

Hornby har skrive ein roman som gjer at latteren sit laust hjå lesaren, men at ein òg kjenner både sympati og fellesskap med Rob. Kvardagane hans er so kvardagslege, han er gjennomsnittleg (på den positive sida, i følgje han sjølv) og han går gjennom ei krise nok mange har møtt eller kjem til å møta i løpet av livet. På nokre måtar kan nok denne romanen samanliknast med både seinare Hornby-romanar og romanar nærare oss sjølve, som Erlend Loe sin Naiv. Super – ein mann rett over den fyrste ungdommen, som har endt ein stad utan heilt å vita korleis, som ikkje heilt finn vegen vidare og som gir etter for impulsar lesaren stille ropar “nei” til, men som me ivrig les vidare for å oppleva resultatet av.

I åra etter High Fidelity har Hornby gitt ut fleire bøker, mellom andre About a Boy og How to Be Good og essaysamlinga 31 Songs. Den hittil siste romanen hans er Juliet, Naked, som kom ut i 2009. Den handlar om Annie, som bur i ein liten, trist nord-engelsk by med den kjedelege sambuaren og hans store kjærleik for musikaren Tucker Crowe. Annie har aldri delt denne interessa, men det er ho som byrjar ei brevveksling med den avdanka songaren, og henne Tucker kjem til når det verkeleg går opp for han at livet har rasa frå han.

Òg i denne boka har Hornby vendt seg til musikken, og sjølv om det gjerne er lite musikkskildringar her, kjenner ein soundtracket frå seint sytti- og tidleg åttital som ein puls gjennom historia. Gooleness, den vesle avdanke badebyen handlinga er lagt til, er lett å sjå føre seg, og sjølv om hovudpersonane i Juliet, Naked er komne lenger i livet enn Rob i High Fidelity  er det nokre av dei same spørsmåla som går att. Kor går vegen vidare? Kva har ein eigentleg gjort dei siste 15 åra? Kva skal ein gjera med det? Og alt er fortalt med Nick Hornby sin humor og varme.

Sjå om ditt bibliotek har bøkene til Hornby.

%d bloggarar likar dette: