Til vestisen -Tor Even Svanes

vestisenMari er nyutdannet veterinær og skal på sitt første oppdrag som inspektør på en selskute for å følge opp om alt går etter forskrift.

Som ung kvinne blant sjømenn, som i tillegg er tøffe selfangere, skyttere og flåere blir det klart fra begynnelsen, at dette kommer til å bli en iskald bok.

Når skuta kommer til kysten av Grønland og selfangst begynner, er skildringene av fangstmåten nesten ikke til å holde ut for en som er glad i dyr. Forfatteren dømmer ikke, her skildres kun fakta.

Mari registrerer store avvik i fangsten. Sel blir skutt flere ganger, uten skikkelig presisjon, selunger blir krøket med hakapiken levende og mye «skadeskyting» gjør at mange sel drukner pinefull. Når hun påpeker avvikene og foreslår flere pauser for skyttere, slik at dem kan konsentrere seg på mer nøyaktig skyting for å unngå dyreplageri, blir mennene forbannet og den allerede ubehagelige stemningen blir enda mer forsterket.

En dag brekker telefonmasten i vindstille, klærne hennes forsvinner fra dusjen og sigarettlukten foran døren hennes viser at noen står utenfor og vil skremme henne.

En iskald spenning bygger seg opp i boken og den beherskete språkstilen er nervepirrende.

En tynn bok med tungt innhold, som er vanskelig til å legge fra seg. Tar deg en kveld foran peisen, når det snør og er kalt ute og la deg drar rett inn i frykten.

Les her et intervju med forfatteren om boken.

Sjekk om biblioteket ditt har boken.

Silo, av Hugh Howey

SiloSilo er første bok i en trilogi som foregår i en dyster (framtids)verden – altså er det definitivt en dystopi.

Et strengt regulert samfunn i en silo som borer seg mer enn 130 etasjer ned i bakken, et dødt landskap og giftig atmosfære utenfor – slik har verden bestandig vært, for menneskene som bor i siloen. De vet lite om omverdenen, bortsett fra at de som forlater siloen dør før de har rukket å ta mange skrittene, til tross for beskyttelsesdrakter og ekstra oksygen. Bare det å nevne utenverdenen er tabu. Bedre å leve i uvitende trygghet i dypet av siloen, om den er aldri så klaustrofobisk.

Juliette som jobber i de nederste etasjene, er ganske likegyldig til det som måtte skje øverst oppe, helt til den dagen hun blir tvunget til å ta ansvar. Når sheriffen bestemmer seg for å gå ut og «vaske» – det vil si pusse kameralinsene som projiserer omverdenen inn på store skjermer, og dermed dør – ber ordføreren henne om å overta jobben som sjef for politiet. Men dette er ikke i de egentlige ledernes interesse, og desperate virkemidler blir satt i sving. Etter hvert åpenbarer det seg et nettverk av løgner og illusjoner, og Juliette oppdager at verden rommer mer enn hun noen gang har forestilt seg, både inne i siloen og utenfor.

Jeg har lest hele trilogien, og skal passe meg for å komme med avsløringer, men jeg kan si at jeg likte nesten alt ved alle bøkene. Det var noen langdryge passasjer, (og spesielt en karakter i andre bok som jeg irriterte meg over), men jeg synes alle bøkene holder et jevnt bra nivå.

Den første boken heter Wool på engelsk, en tittel som er litt pussig i forhold til innholdet, den er heldigvis ikke oversatt og brukt som norsk tittel. De to neste er Shift og Dust, disse titlene gir mer mening og det blir interessant å se hvordan de blir oversatt.

Første del av den første boken ble opprinnelig utgitt som en lang novelle på internett, i 2011. Da forfatteren Hugh Howey så hvor populær den ble utviklet han den til en roman, fortsatt på internett. Han tjente seg søkkrik på å selge over en halv million e-bøker – før bøkene ble utgitt av et tradisjonelt forlag i papirformat. Nå er bøkene oversatt til 30 språk og Hollywood vil lage film.

Howey har en innholdsrik nettside om du er interessert i å finne ut mer om ham og bokutgivelsene hans. Der gir han også tips og råd til den som har en drøm om å bli forfatter. Og det er kanskje ikke så dumt å lytte til ham, han er jo et levende eksempel på at man kan gjøre det både enkelt og rimelig, og likevel oppnå enorm suksess.

Sjekk her om biblioteket ditt har boken.

Liv etter liv, av Kate Atkinson

Hva om du fikk sjansen til å leve det samme livet om igjen og om igjen, og stadig gjøre det litt bedre? Det skjer med Ursula, som blir født en kald vinterdag i 1910 i England, bare for å dø umiddelbart. Hun prøver igjen, og igjen, og til slutt går det bra. Hun overlever, og klarer å leve i opptil flere år uten å dø.

Slik fortsetter det – stadig nye livsløp, de samme personene, mor, far, søsken, venner og naboer, men ulike utfall (bortsett fra at alle til slutt ender med døden, men det gjelder jo for så vidt alle historier). Ursula har noen ganger forutanelser om hva som kommer til å skje – men ikke alltid. Hun klarer etter gjentatte forsøk å komme seg gjennom spanskesyken, og kan fortsette mot andre verdenskrig, som framstår som det sentrale temaet i boken.

Hun opplever blitzkrigen i London fra ulike vinkler, og spesielt en av disse beskrivelsene sitter igjen hos meg. Hun er del av et frivillig rednings-lag som rykker ut etter at bomber har truffet, og det hun opplever er svært realistisk beskrevet – og ubehagelig grusomt. En annen Ursula havner i Tyskland, men jeg skal ikke røpe for mye av den delen av boken.

BildeOmgivelsene (i England) er typisk britiske, og fremstår som en litt Downton-abbeyisk virkelighet. Ursulas foreldre er kjærlige og intellektuelle, men tilhører definitivt det gamle England. Søsteren Pamela tar universitetsutdannelse, tanten Izzie lever bohemtilværelsen i London – disse to peker fram mot vår moderne virkelighet.

Tonen er ofte spøkefull, og dødsfall og andre alvorlige hendelser beskrives med munter letthet, noe som absolutt forsterker det dramatiske i det som skjer.

Miss Woolf, en av flere sterke karakterer i boken sier, ‘we must all bear witness’ til ‘we are safely in the future’. Forfatteren er født i 1951, men sier i etterordet at hun likevel ser på seg selv som et slikt vitne – en som forteller én versjon av det å være engelsk, og hvordan det å ha opplevd to ødeleggende verdenskriger preger landet.

Språket er drivende godt, og jeg koste meg gjennom hele boken.  En kritiker mente at boken bare er ‘Groundhog day’ (‘En  ny dag truer’ på norsk)  i ny versjon, men jeg er ikke enig. Her er det mange lag og mye å fundere over – og humoren traff meg midt i hjertet.

Jeg leste den engelske utgaven, men boken er oversatt til norsk, av Christian Rugstad.  Og NRKs anmelder likte den også godt.

 

Sjekk om biblioteket ditt har boken.

 

PS – i dag er det Verdens Bokdag, marker den gjerne med å lese i en bok:-)

 

 

 

 

 

Fugletribunalet, av Agnes Ravatn

Denne boken har fått svært gode omtaler, og opp til flere har kastet seksere på bokanmelder-terningene. Derfor gledet jeg meg til å lese den, og ble ikke skuffet. Språket er svært godt, de to hovedpersonene er sterke og levende, og miljøet er både kjent og fremmed på samme tid. Jeg opplever boken som unheimlich – det vil si litt creepy, nifs – det kjente beskrives på en måte som gjør det trygge utrygt.  Det får forfatteren til på en fin måte.

Men i ettertid har jeg tenkt en del på boken, og lurt på noen av de valgene forfatteren har tatt – og på om jeg er enig. Det gjelder først og fremst slutten, men det er også andre mindre detaljer jeg er usikker på. Mer om det lenger nede.

fugletribunalet

Boken handler om TV-programlederen Allis Hagtorn, som etter en offentlig skandale flykter fra mann og jobb. Hun begynner som hushjelp/gartner for Sigurd Bagge, en mann i førtiårene som bor for seg selv. Han lever svært isolert fra omverdenen, og er nesten det eneste mennesket Allis har kontakt med. Han fremstår som en fremmed, lukket skikkelse, men etterhvert utvikler det seg et komplisert kjærlighetsforhold mellom dem. Hun får vite mer om hvem han er og hvorfor han lever som han gjør, og skjønner at det har hendt noe dramatisk i fortiden hans. Hva som har skjedd  blir langsomt avdekket, noe som ikke gjør stemningen mindre ubehagelig.

Fugler er et gjennomgående tema i boken, på ulike nivå, og også historien om Balder, den norrøne guden.  Dette er flettet inn på en måte som fungerer fint, og i noen scener oppstår det en usikkerhet om hvor grensen mellom myte/drøm og den virkelige verden går.

Men selv om romanen leker med virkeligheten, og fremmedgjør et kjent miljø, reagerer jeg likevel på noen elementer som ikke stemmer med en vanlig norsk hverdag. Jeg tror for eksempel ikke på at en nedleggingstruet nærbutikk kan forsyne Allis med ferske grønnsaker som auberginer og squash, og ferskt kjøtt. Det virker heller ikke troverdig når Allis etter lang tid slår på mobiltelefonen, og det bare ligger én sms til henne der, fra foreldrene. Det stemmer ikke med ideen om henne som en offentlig person, med en forsmådd ektemann og stort nettverk i hovedstaden.

Slutten er jeg heller ikke helt fornøyd med, den er litt for forutsigbar. Men jeg liker boken så godt at dette ikke plager meg i særlig grad. Om jeg ikke akkurat vil gi den en sekser gir jeg i alle fall en femmer.

Har skolebiblioteket ditt boken?

PS – boken er nominert til Ungdommens kritikerpris 2013/14

Solstorm 1-3, av May Grethe Lerum

May Grethe Lerums trilogi ‘Solstorm’ vekket min nysgjerrighet siden den handler om et realistisk scenario – et massivt utbrudd på solen vil kunne slå ut de elektriske forsyningene på store deler av kloden, og endre hverdagen i et høyteknologisk samfunn som Norge dramatisk. Dette er noe som faktisk kan skje, og tanken både skremmer og fascinerer meg.

Cover_forside

Og det begynner ganske lovende i første bok –‘Himmelslør’. Handlingen foregår i Fredrikstad, noe som gjør det hele svært gjenkjennelig for en norsk leser. Hovedpersonen Maja på 14 er mest opptatt av ordinære tenårings-tema, som den slitsomme jentegjengen i klassen, med Cecilia i spissen, og det at hun er forelsket i Andreas.  Men så inntreffer solstormen, og vanskelighetene som oppstår da får raskt førsteprioritet. All elektrisitet slås ut, det fysiske strømnettet blir ødelagt og kan ikke startes opp igjen. Mobiler og internett dør, butikkene stenger, sykehus og fengsler bryter sammen – samfunnet går raskt inn i en katastrofe-situasjon. I tillegg er det vinter og kaldt, og en enkel ting som å holde husene varme blir vanskelig.

Maja bor sammen med storebror Thomas og moren Johanna. Familien klarer seg etter måten bra, selv om moren virker svak og irrasjonell. Hun har for eksempel ikke fortalt barna sine at hun har diabetes, og det blir etter hvert en del dramatikk i forbindelse med at hun må ha tak i insulin. Det knytter seg også en del spenning til brorens hemmelighet: han har tømt morens sparekonto og brukt pengene på nettspill. Han vil benytte seg av kaoset og tjene inn pengene igjen ved å selge stoff for naboen Lars, noe som selvfølgelig ikke er så lett, siden penger raskt er blitt verdiløse. Lars’ skakkjørte bror Ronny hører vi også fra i glimt, han sitter fast i en heis og blir gradvis mer og mer dehydrert.

Det blir mange spennende tema etter hvert, narkotika, pengeproblemer, sult, selvmord, gisselsituasjoner – E-coliutbrudd og mulige internerings-leire blir også berørt.  Midt oppi det hele finner Maja kjærligheten, og selv om samfunnet langt fra er kommet tilbake til det normale når boken sluttter, ender den relativt optimistisk. Den slutter dessuten med en skikkelig ‘cliff-hanger’ , som bidrar til at forventningene holdes oppe til neste bok i serien.

solstorm2Dessverre holder ikke neste bok, ‘Nymånenatt’, samme nivå. Den har jo en vanskelig jobb, som ‘transportetappe’ til seriens avslutning, men det spørs om denne unnskyldningen holder her. ‘Nymånenatt’ begynner der første bok sluttet, Andreas og Maja er like forelsket, elektrisiteten er fortsatt borte og samfunnet fungerer bare delvis. Mange tema fra første bok er glemt, for eksempel nevnes knapt utbruddet av E-coli og internerings-leirene (og morens diabetes). I stedet fokuserer boken på en religiøs sekt som moren og Thomas blir fanget inn av, og som også begrenser Majas liv på mange vis. Sektlederen misbruker sin makt, og det er nærliggende å tenke på Knutby-sekten i Sverige. Det er ikke vanskelig å forestille seg at en slik sekt kan få makt i et samfunn i krise, men jeg savner et større fokus på alle de andre problemene som samfunnet fortsatt må slite med. I tillegg skurrer andre sider ved boken: broren er plutselig blitt synsk, og kan helbrede folk. Boken slutter da også med at en av Thomas’ profetier er i ferd med å gå i oppfyllelse, og Maja og Andreas’ liv er i stor fare.

Etter å ha lest bok to er jeg kritisk, men fortsatt noenlunde vennlig stemt mot serien, som stort sett har et lettlest og greit språk, til tross for en del litt oppstyltede ord og vendinger. Så jeg begynner på tredje og siste bok i serien, ‘Morgengry’ med friskt mot.

solstorm3Jeg skal ikke si så mye om handlingen i bok tre, bare at den nå foregår på en gård som tilhører en klassekamerat av Maja og hans familie. Det blir mye dramatikk som knytter seg til den religiøse sekten, som har forsterket sin makt over både Majas nærmeste familie og lokalsamfunnet. Som i bok to berøres konsekvensene av solstormen i liten grad – i stedet har det sneket seg inn et romantisk skjær rundt det som har med gårdsdrift og det enkle liv å gjøre. De nære problemer står i fokus – at store deler av Europas befolkning har strøket med i løpet av et knapt halvår blir knapt berørt.

Oppsummering: serien bygger på en god ide, og ideen bærer gjennom første bok, og et lite stykke ut i andre. Deretter oppleves det som om det går i surr for forfatteren – hun vet kanskje ikke hvilken historie hun skal fortelle? Man kan si mye om religiøse sekter, men kanskje ikke i denne serien? Fortellerteknisk er det også mye som svikter. Spranget mellom andre og tredje bok fungerer for eksempel dårlig, og jeg er overrasket over at forlaget har latt det slippe gjennom. At forfatteren unnlater å følge opp sentrale tema fra første bok er heller ikke bra.

Jeg anbefaler gjerne den første boken for unge lesere med interesse for katastrofescenarier med en stor dæsj romantikk. De to siste glir over i en sjanger som jeg vil kalle kiosklitteratur. Men mange liker jo det også.

Andre som har skrevet om serien:

http://bokelsker.wordpress.com/2012/01/23/himmelslor-may-grethe-lerum/

http://bokelsker.wordpress.com/2012/06/29/nymanenatt-may-grethe-lerum/

http://synne77.blogspot.no/2012/06/solstorm-2-nymanenatt.html

Fallvann av Mikael Niemi

fallvannEtter en lang og ekstremt regntung høst er demningen ved Luleå i Nord-Sverige bokstavelig talt på bristepunktet – og det er dét den gjør, den brister.

Hjerteskjærende drama utspiller seg mens vannet raser nedover mot demningene lenger nede i vassdraget, som også brister, og katastrofen øker i styrke. Gjennom hele boken følger vi noen få enkeltskjebner – og ikke alle går det bra med. Det er heseblesende spennende til tider, som Sofia , som i stedet for å flykte bort skynder seg motsatt vei. Hun vil hjem for å sjekke om datteren har gått på skolen, eller om hun ligger og sover, og dermed kommer til å bli tatt av vannmassene.  Hun havner midt i et mareritt av flyktende mennesker, i en gigantisk, fastlåst bilkø. 

Eller Lovisa, som havner midt i flommen, inne i et flytende hus. For ikke å snakke om helikopterføreren som må se andre bli feid vekk av vannmassene, selv om han desperat har forsøkt å hjelpe dem.

Både heroiske og avskyelige ting skjer – mens noen er mest opptatt av å hjelpe andre, er andre opptatt av å hevne seg. Det er som om naturens vanvittige råskap smitter over på menneskene.

Selv om boken på sett og vis er ubehagelig å lese, er den likevel mest spennende. Den fungerer nok best som ren underholdning, men klarer også å si noe om hvordan mennesker reagerer i ekstreme situasjoner. Og for vestlendinger med mye regn, smale dalføre og bratte skråninger er det ikke vanskelig å forestille seg utgangspunktet for romanen.

Mikael Niemi er svensk, og mest kjent for oppvekstromanen ”Populærmusikk fra Vittula”. Hans forrige bok var en ungdomsroman, ’Bomb dem’ som tidligere er anmeldt på denne bloggen.

 

Sjekk her om biblioteket ditt har boken.

Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar : Bjørn Sortland

FOR EI GLEDE!Endeleg! Denne boka har eg venta på. Og så kom ho til meg i går. Og så berre las eg ho MED EIN GONG! Kva er det å ikkje elska med denne boka? Ho er så FIN! Og så den tittelen då! Heile boka kunne vore full av piss og eg ville framleis elska ho, trur eg! Sjå på ho, då!

SOrtlandblusen

Men saken er jo den at ho ikkje er full av piss! Ho er full av god underhaldning! Ho er full av kjærleik! Ho er full av deilig nynorsk!
Eg nikoste meg!
Boka handlar om Ivar. Han er 40 år. Jobbar i bank. Han er fornuftig og alminneleg….og singel. Eller nei, han er jo ikkje alminneleg! Not at all! Det er berre utanpå at han er vanlig. Ivar er jo ein fundamentalist. Og ikkje berre det, heller! Ein ekstremist, faktsik! Han ser det. Han innrømmer det sjølv. Han trur på den absolutte kjærleliken. Han vil ha ei kvinne (det har han aldri hatt. ikkje i nærleiken, eingong) som han skal elska og æra. Ikkje noko sex før ekteskapet. Og denne kvinna kan vera kven som helst! Den første og beste, som det heiter. Berre ho er kvinne og ho er hans. Han skal gifta seg med henne og støtta ho i ALLE val til døden skil dei. Det er berre det at ingen kvinne nokonsinne har vist ørlite interresse for han.
Ivar har gått på skrivekurs for mange år sidan. I etterkant av kurset gav han ut to diktamlingar på eige forlag, og kan soleis kalla seg forfattar.
Ein dag får Ivar spørsmål om han kan halda skrivekurs for to tidlegare narkomane kvinner. Han synst ikkje han kan sei nei. Slik møter han Sonya….

Lettlest, enkel og med fine teikningar. Denne boka les du på ein ettermiddag!
Mykje humor. Mykje om livet. Mykje naivt og mykje rart. Eg elskar den (har eg nevnt det?)
Les, folkens!

I en annen verden

Grace McCleen    Image

Judith er en 10-år gammel jente som har blitt oppdratt av sin dyp religiøse far i troen at de lever i de siste dagene før verdens undergang. De går ut for å forkynne i nabolaget, deler ut religiøse skrifter som advarer folk mot Harmageddon. De leser i Bibelen hver kveld og “grunner” over det de har lest.

På soverommet hennes, har Judith bygget en hel verden av rester hun har funnet i søpla, på bakken, eller hvor som helst hun finner noe som kan være nyttig. Hun kaller det for Prydelsens land, etter Esekiel: der hvor melk og honning fløter.

Når hun begynner å bli plaget av en bølle på skolen, ber hun for snø slik at hun blir nødt til å gå glipp av skolen. Hun tepper Prydelsens land med masse bomulldryss, mel, sukker, barberskum og isopur … og en diger oktober snøstorm kommer overbyen. Da hun ønsker at snøen skal  stoppe og fjerner snøen fra Prydelsens land, stopper snøen mirakuløst, og Judith begynner å tro at hun har makt til å forårsake mirakler. Samtidig begynner Guds stemme til å snakke med henne på innsiden av hodet (eller er det hennes egen fantasi?)

Uansett hva hun gjør med folk i Prydelsens landet , skjer på ordentlig i det virkelige liv … liksom en by av voodoo … men resultatene er ikke akkurat det hva Judith har håpet på. Særlig da hun prøver å ta hevn med gutten som mobber henne.

Når fabrikken der faren jobber går ut i streik og mobbing på skolen begynner til å bli enda mer farlig blir Judiths tanker mørkere. Hun vet ikke hva hun skal gjøre med alle disse tingene Gud forteller henne. Faren begynner å vise en mer og mer fundamentalistisk verdensbilde og skylder på at Troen hennes ikke er dypt nok.

Jeg hadde lyst til å klatre inn i boka og hjelpe henne med forvirringen, smerte, savn og håpløsheten.

Dette en titt på livet gjennom øynene av et barn og en trist håp av en jente som tror at hun kan fikse alt gjennom Tro.

En nydelig, nydelig bok!

Sjekk her om biblioteket ditt har boka.

Himmelen begynner her Jandy Nelson

Dette er ei bok som eg vart interessert i å lesa då me fekk ho inn på biblioteket i fjor. Ho vart mykje utlånt, så eg gløymte å lesa ho sjølv.
Men no har eg. Eg har lese og no vil eg skrive ho. Ho er nemlig ganske fantastisk!
Eg fekk ei sånn deilig kjensle då eg las den boka! Eg gledde meg til kvar gong eg skulle ta ho fram. Eg ville aldri at den skulle slutta.

Hovudpersonen er Lennie. Ho har lese “Stormfulle høyder” 23 gongar, og ho skriv på alt. Ho skriv på lappar, kvitteringar, posar, serviettar, pappkrus, skoa sine…
Kult!
Karakterane i boka er så stilige! Lennie er ei samansatt jente. Ho er sikker og usikker på ein gong. og ho er morsom! Lennie har ein hippi-onkel, ei kunstner-Besta, og ei ellevill og feministisk besteveninne. I tillegg er det Toby, den triste og kule og dyrevennlige skater-typen. Det er Joe, den heilt vanvittig, overnaturleg vakre og musikalske (og halvt franske) nye, guten på skulen. Og så er det Baily! Baily var Lennie si elskede storesøster, men ho døydde brått.
Dette er historien om korleis Lennie, som fram til ho har “levd i søvne” i skuggen av Baily, må finna vegen ut av sorga. Det er ein kronglete veg. Den er trist og sår, men og romantisk og til tider svært komisk! Lennie må finna ut kven ho er, utan Baily. Er det lov å vera forelska når du er i sorg? Er det lov å kysse den som var kjærasten til ho som er død?

Her blir det forviklingar! Og romantikk. Og veldig mykje tårer (ja, eg grein ikkje, men Lennie grin ofte. Dei andre karakterane grin og litt!) og latter! Og forunderlige formuleringar. Og ein del klisjear.
Eg elskar det!
Eg syns boka var glimrande fordi eg vart overraska! Når forteljinga balanserte på grensa til å vera for platt eller for sentimental, kunne plutseleg alt snu og eg sat og lo med boka i fanget!
Digg!
Les sjølv!

Et hull i sjelen

Tittel: Et hull i sjelen
Forfatter: Kjetil Johnsen
Serie: 4 Venninner

Forlag: Cappelen Damm
Sider: 172
Først utgitt: 2007

Sjanger: Spenning

En ung jente blir funnet død, naken, pakket i plast. Slik begynner boken – og så hopper vi tre uker bakover i tiden. Hvor vi møter fire unge jenter: Benedicte, Nora, Trine og Vilde. Nå skal vi følge dem, dag for dag, fremover mot mordet. For vi vet at det er en av de fire som dør – vi vet bare ikke hvem… 

Et hull i sjelen er første bok i serien 4 venninner, og vi må lese alle ti bøkene i serien for å få vite svaret. Det høres mye ut, men hver bok er ganske tynn, og det er ikke så mye tekst på hver side. Jeg tror man kunne samlet hele boken i ett bind, så hadde den blitt omtrent som en Twilight-bok. Serien ble først utgitt i 2007-2008 med navnet 3 venner. Nå har den kommet på ny med nytt navn, og de nye utgavene har fått et mye kulere design.

De fire jentene har hengt sammen siden de var små. Nå går de i 10. klasse, og er fremdeles bestevenninner, selv om de egentlig er blitt ganske forskjellige. Benedicte er blondinen som er opptatt av klær, sminke og gutter. Nora er den lille grå musen ingen legger merke til. Trine er kaptein på fotballaget. Vilde er svartkledd og opprørsk. Kanskje kjenner de hverandre ikke så godt som de tror, heller. Alle fire har hemmeligheter, noe som ingen andre må vite om.

  • Er det derfor en av dem kommer til å bli drept? Blir en av hemmelighetene avslørt?
  • Eller er det den manipulerende, ondskapsfulle nye lærerinnen, Synnøve Viksveen, som forårsaker drapet?
  • Eller det den nye gutten i klassen med den mystiske fortiden, Nick, som kommer mellom jentene? Er det det som til slutt fører til mordet?

Slik blir vi sugd inn i handlingen – vi må bare finne ut hvilken av alle trådene i handlingen som fører frem til mordet. Samtidig lærer vi jentene å kjenne, vi føler med dem, og vi sitter håper at de bare, bare ikke er hun vi like best som blir drept. Men en av dem må det være…

Dette er en bok skrevet for 16-17 år gamle jenter, ikke for menn over 40. Den er ikke egentlig min greie, for å si det sånn. Jeg kan likevel se at Kjetil Johnsen har gjort en god jobb med det han prøver å få til. Han skaper spenning ut av intrigene og følelsene mellom jenter i tenårene, det er litt drama, litt kjærlighet, litt såpeopera, litt krim, litt psykologisk thriller. Jeg tror fans av TV-serien og bokserien Pretty Little Liars vil like dette godt. På bloggen sin nevner han den gamle TV-serien Twin Peaks som et forbilde – det er jo en referanse som passer for min generasjon.

%d bloggarar likar dette: