Jokeren av Markus Zusak

Ed Kennedy er en ganske tafatt ung mann som jobber som taxisjåfør. På fritiden henger han ut med sine tre beste venner Marvin, Ritchie og Audrey som han i tillegg er håpløst forelsket i. De spiller alltid det samme kortspillet, nemlig det eneste som ikke får dem til å krangle. En dag blir han vitne til et bankran som får frem noe nytt og modig hos ham. Det er visst ikke bare han som ser dette, for kort tid etter mottar han et spillkort, ruter ess, i posten med fire adresser og klokkeslett. Fire adresser det det finnes mennesker han skal gjøre noe for. Og her begynner ferden hans mot å utrette noe her i livet.

Jokeren Markus Zusak

Jeg liker persongalleriet i denne boken veldig godt. Det er Ed som er i fokus og har synsvinkelen, men på veien kommer vi innom en god del forskjellige typer mennesker. Alle disse små historiene der Ed skal spille en rolle synes jeg fungerer veldig godt. Det er karakterer og historier du ikke glemmer med det første som er skildret med humor og varme. Jeg synes heller ikke det var noe problem å leve meg inn i Ed Kennedy sitt liv. Han er tafatt som sagt og unge eller gamle tafatte menn med issues (for å bruke et godt norsk ord) har jeg egentlig lest meg lei på for lenge siden. Jeg synes likevel Ed har så mye i seg som gjør ham interessant og mulig å identifisere seg med og ikke minst har han lite selvmedlidenhet. Nå er jo nettopp poenget med denne historien at han skal gjøre noe for andre og komme seg ut av dumpen han er i, så det ligger gjerne i kortene (ha!).

Oppbyggingen av historien følger kortstokken og de oppdragene han etterhvert får kommer i koder på essene. Hvilken farge kortet har spiller også en rolle for type oppdrag. Denne oppbyggingen fungerer godt for å drive spenningen videre da du hele tiden vet litt om hva som venter der fremme og blir nysgjerrig på å lese videre. Stilen til Zusak er enkel og morsom. Det er lett å lese hans korte setninger og dialoger, men innimellom synes jeg ikke det flyter så godt og blir for enkelt. Det er godt mulig at dette fungerer bedre på engelsk. Jeg synes dermed at historien er et lite hakk for simpel til at den virkelig går innpå meg. Jeg undrer meg også over om enkelte av de mest banale tingene Ed gjør for andre egentlig hjelper noe særlig. Dette er ikke utslagsgivende for boken for jeg synes likevel den har et viktig og enkelt budskap om å gjøre en innsats for andre og at små ting kan bety en hel masse for et annet menneske. Boken er også original i både oppbygging og stil og jeg synes Zusak virker som en veldig spennende forfatter. Han har blant annet skrevet den mer kjente Boktyven som nå har rykket oppover på leselisten min.

Det store mysteriet i boken er jo hvem som sender disse kortene til Ed og hvorfor. Jeg må innrømme at jeg ikke umiddelbart forstod løsningen og slutten uten at det sier så mye den. Jeg sier bare så mye som at jeg ikke hadde en anelse på forhånd.

Tittel: Jokeren (originaltittel: I am the Messenger)
Forfatter: Markus Zusak
Forlag: Cappelen Damm
År: 2012
Sidetall: 444

Se her om ditt skolebibliotek har boken.

Forførende ondskap

Siden det snart er påske og mange forbinder krim med påske, kommer her et innlegg om en spennende bok jeg leste for noen måneder siden.

Etter at lillesøsteren blir drept flytter Katherine til tanten sin i Sydney for å komme vekk fra alt. Hun skifter til og med navn for å slippe at noen skal gjenkjenne henne. Selv om hun prøver å være anonym ønsker skolens mest populære, Alice, å bli venn med henne. De to innleder et vennskap som gradvis skal få Katherine til å finne tilbake til seg selv og det gamle livet sitt der hun ikke var så alvorlig og innesluttet. Det viser seg imidlertid etterhvert at Alice ikke bare har lystige sider, men at også hun som Katherine bærer på mørke hemmeligheter.

Det første jeg har å utsette på denne boken er språket, for det ødelegger opplevelsen litt for meg. Språket er veldig lett og litt for ungdommelig for min smak. Uten å ha lest i den engelske utgaven er nok den å anbefale alle som har muligheten til det siden språket er såpass enkelt. Nå er jeg kanskje ikke i målgruppen, men dette er likevel langt fra noen barnebok. I forhold til det alvorlige innholdet i boken synes jeg det blir litt for overfladisk behandlet. Jeg får aldri helt følelsen av det grusomme Katherine faktisk har opplevd som for eksempel en annen ungdomsthriller jeg leste nylig, Mus, lyktes bedre med. Når dette er sagt er så likte jeg faktisk boken ganske godt. Jeg lot meg forføre og oppbyggingen av boken der avsløringene kommer gradvis gjør den veldig spennende. Jeg likte også hovedpersonen Katherine som er en de fleste kan identifisere seg med, og også de andre karakterene var troverdige. Boken er veldig lettlest og fengende, og anbefales til alle som ønsker noe lett, spennende og underholdende. Og da mener jeg lett i forhold til språket, for innholdet er av det dystre slaget.

Tittel: Forførende ondskap

Forfatter: Rebecca James

Forlag: Gyldendal

Årstall: 2011

Sidetall: 366

Jellicoe Road

Tittel: Jellicoe Road
Forfatter: Melina Marchetta
Forlag: Harper Teen
År: 2010
Sidetall: 419

Jellicoe Road har to parallellhistorier. I den ene møter vi 17 år gamle Taylor Markham som er elev ved en internatskole, like ved der hun 11 år gammel ble forlatt av sin mor. En ung kvinne ved navn Hannah har tatt vare på henne siden den gang. Taylor er nå blitt leder for elevene på skolen i den årlige territoriale krigen mellom dem, kadettene og byungdommene (the Townies). I den andre historien møter vi fem venner som møttes under en tragisk ulykke for 22 år siden. Denne uferdige historien er det Hannah som skriver og Taylor som leser. Sammenhengen mellom disse to historiene kan være vanskelig å se med det første.

Det tok litt tid å komme inn i boken, men jeg kom absolutt inn i handlingen etterhvert. At du ikke forstår sammenhengen i starten er en viktig del av boken, for bitene faller på plass til slutt og det gjør det hele mer spennende å lese. Det er også et poeng at vi som lesere  oppdager en del ting  samtidig med hovedpersonen Taylor. Jeg synes dette er en nydelig skrevet bok med mange gode, interessante og fine karakterer som du virkelig tror på. Spesielt hovedpersonen Taylor kommer vi tett innpå og følger hennes utvikling fra hun er en ung jente som har problemer med å knytte seg til andre. Både hennes historie og de fem ungdommenes historier er hjerteskjærende, men også fylt med kjærlighet, vennskap og det å kunne gå videre i livet.

Jeg hørte denne på lydbok og vil anbefale andre å lese boken istedenfor. Siden det er en del hopp i handlingen og ikke minst flere historier som fortelles er det en fordel å kunne bla litt hvis det er nødvendig. Hvis jeg skal trekke frem noe negativt er det det at boken til tider er i overkant melodramatisk. Dette ble nok forsterket ved oppleserens fremføring og jeg er usikker på om jeg ville hatt samme opplevelsen av boken ved å lese den selv.

Se her om biblioteket på din skole har boken.

%d bloggarar likar dette: