The Perks of Being a Wallflower av Stephen Chbosky

“It’s great that you can listen and be a shoulder to someone, but what about when someone doesn’t need a shoulder. What if they need the arms or something like that? You can’t just sit there and put everybody’s lives ahead of yours and think that counts as love. You just can’t. You have to do things.”

Charlie er nett byrja på high school. Han er ikkje populær, og den einaste som ser ut til å rekna han som spesiell er engelsklæraren Bill. I tillegg verkar det som Charlie er den einaste som enno hugsar, enno bryr seg om, at bestevenen Michael tok sjølvmord året før. Så møter Charlie stesyskena Sam og Patrick. Dei er seniors, og inviterer Charlie inn i si venegruppe – der Charlie vert både observatør og etterkvart deltakar. Men alt løyser seg ikkje med det – ikkje berre har venene sine hemmelegheitar og problem, Charlie gøymer òg på ein stor hemmelegheit, frå seg sjølv.

The Perks of Being a Wallflower er ein oppvekstroman. Det handlar om usikkerheit, om mental sjukdom, om familie og vener, om seksualitet og rus. Den er skriven i brevform, der breva er stila til ein ukjent mottakar, som heller ikkje vert klårare for lesaren gjennom romanen. Charlie skriv for sin eigen del, og det er Charlie sin versjon av hendingane me får høyra.

Trass i at dette er ein ungdomsroman, er det passasjar her som òg kan få den vaksne til å tenkja. Enten tenkja attende til si eigi ungdomstid – som forhåpentlegvis ikkje var fullt so full av hendingar – eller tenkja på kva som kan møta ungdommar som veks opp, om det er for 20 år sidan eller i dag. Romanen har sine augneblinkar av sterk klisjebruk og ungdommeleg livsvisdom – men med stemma til Charlie som formidlar vert det ein naturleg del av forteljingi.

Stephen Chbosky er forfattar, manusforfattar og regissør. The Perks of Being a Wallflower kom ut i 1999, og var på besteseljarlister i 2000. Den vart mislikt og slakta av fleire, særleg på grunn av skildringane av sex og dop. Chbosky har sidan skrive manuset til filmversjonen av Rent, og var både manusforfattar og regissør ved filmatiseringa av The Perks of Being a Wallflowers, som kom i 2012. Den hadde Logan Lerman i rolla som Charlie, Emma Watson (ja, Hermine) som Sam og Ezra Miller som Patrick, i tillegg til eit flott soundtrack og ei historie som gir deg både ro og uro i det den veltar seg ut i alle sine flaue ungdomstabbar og vaksne problem.

 

Sjå her om ditt skulebibliotek har boka eller filmen.

Neil Gaiman og The Ocean at the end of the Lane

Mange kjenner den engelske forfatteren Neil Gaiman fra tegneseriebøkene The Sandman. Dette er en serie fortellinger som kom ut i årene 1988-96, og som siden er blitt stående som noe av det beste innen sin sjanger. Tegnerne veksler, men alle er tro mot Gaimans unike, mytiske univers. Han beveger seg i en virkelighet litt på siden av vår egen, hvor alt mennesket fabler om har fått liv, og eksisterer parallelt med oss. The Sandman er den engelske utgaven av ‘Ole Lukkøye’, men en langt dystrere variant. Hans egentlige navn er Drøm, og blant søsknene hans finner vi blant annet Døden, Delirium og Drift – og det er dem historiene i Sandman handler om.

Gaiman har gitt ut en rekke romaner både for voksne, ungdom og barn – Stardust, Neverwhere, American Gods, Coraline og The Graveyard book (på norsk Kirkegårdsboken, allerede anmeldt her på bloggen) er blant de mest kjente. En absolutt favoritt hos meg er American Gods (på norsk Amerikanske guder), den er en av de bøkene jeg gjerne vender tilbake til. I romanen er alle gudene som noensinne har kommet med menneskene til Nord-Amerika fortsatt til stede, selv om folk har sluttet å tro på dem. Det er en fantastisk fabel med innslag fra all verdens mytologier, med Odin i sentrum – og mye bisarr humor.

Den siste utgivelsen fra Gaiman er The Ocean at the end of the Lane. Dette er en voksen-roman, men fungerer også godt for ungdom. Den handler om en mann som kommer hjem til stedet han vokste opp, på grunn av en begravelse. Barndomshjemmet er revet, men han oppdager et hus nederst i gaten som han vagt husker. Han går inn i hagen ved huset, setter seg på en benk ved en liten dam, og så kommer alle minnene fra da han var syv år tilbake.

GaimanOcean

Etter dette er historien fortalt gjennom gutten, som blir venn med Lettie, den yngste av de tre kvinnene som bor i huset – hun viser seg raskt å ikke være en helt vanlig jente. Og dammen bak huset viser seg å være noe langt mer enn en dam, og verden ganske annerledes enn det voksne vil ha den til å være.

Alt det fantastiske som skjer med gutten (som vi ikke får vite navnet på) presenteres som nøkterne sannheter, og han stiller aldri spørsmål ved det han opplever. Det får meg til å tenke på alt ved barndommen jeg har glemt, hvordan jeg tenkte, hvordan jeg opplevde ting. Verden fremsto sannsynligvis som et magisk og ukontrollerbart sted, uten at jeg reflekterte over det. Slik fortelles også det som skjer med barnet i denne historien.

Gaiman klarer ubesværet å balansere mellom det lekent uvirkelige og det ubehagelig realistiske. For selv om dette er en fantasifull barndomsskildring er det på mange måter en litt ekkel bok. Litt på samme måte som i Coraline, som er direkte nifs.

Neil Gaiman er født i 1960 og bor i USA. Flere av bøkene hans er filmatisert (Neverwhere, Stardust, Coraline …), og han har også skrevet manus kun for film (anbefaler å sjekke Mirrormask). Denne boken er nå oversatt til norsk, så da håper jeg mange kommer til å lese den, for den er en av Gaimans beste, synes jeg.

Til slutt et sitat fra Neil Gaiman som bibliotekarer elsker å gjengi:

’Google can bring you back 100.000 answers, a librarian can bring you back the right one.’

Bedre kan det ikke sies.

Nysgjerrig på om ditt skolebibliotek har bøker av Neil Gaiman? Sjekk her.

Temple Grandin

”Temple Grandin” er en meget interessant film om en autistisk kvinne i USA. Vi kommer inn i historien i det Temple ankommer tantens gård, rett før hun skal begynne på college. Hun blir meget opptatt av kveget på gården, og hvordan de behandles. Istedenfor å se kveget utenfra, ser hun situasjoner med kvegets øyne. Hun ser i konkrete bilder. Dette gjør at hun kan tenke ut praktiske løsninger som ingen noensinne har gjort før. Hun måtte slite med mye uforstand, da autisme ikke var så godt kjent på denne tiden. TempleGrandin ga autisme et ansikt, og har gjort mye for å fremme forståelsen for denne diagnosen. Hun er i dag professor i dyrehold. På slutten av filmen får vi se en del bilder av den virkelige Temple. Claire Danes gjør en fabelaktig jobb i fremstillingen av den autistiske Temple Grandin.

Kategori og stikkordsamlepost

Post med diverse kategoriar og stikkord for å lage døme.

%d bloggarar likar dette: