Operasjon sjølvdisiplin, av Agnes Ravatn

Operasjon sjølvdisiplin‘Prokrastinering er ein mekanisme for å takle «angsten» som kjem når ein må begynne på eller avslutte ei eller anna oppgåve. Den oppgåva kan vere stor eller lita, altså frå å svare på ein sms til å skrive ei masteroppgåve. Den enkle definisjonen er «aktiv utsetjing». Min personlege definisjon er: å surfe så lenge på internett at du får vondt i magen og tenker at livet ditt blir gradvis øydelagt utan at det er noko du kan gjere for å hindre det.’

Noen som kjenner seg igjen? Prokrastinering og andre svært gjenkjennelige hverdagsplager blir behandlet på en underholdende måte i Agnes Ravatns bok, Operasjon sjølvdisiplin.  Ravatn treffer blink på mange punkt, enten det gjelder mangel på konsentrasjon, eller elendig impulskontroll.

I kapitlet om viljestyrke – Fallgruvenes inntogsmarsj – lærer vi for eksempel at viljestyrke er en begrenset ressurs, og for hver gang vi må ta et valg – lite eller stort, så blir den tappet ned. Skal jeg spise havregrøt eller loff til frokost? Skal jeg ta på meg den røde eller blå buksen?  Skal jeg begynne på den kjedelige eller morsomme arbeidsoppgaven? Alt sammen henter energi fra samme pott, og når kvelden kommer er den nesten helt tom. Da er det vanskeligere å være standhaftig når sofaen og godteposen kaller.

Ravatn forteller videre om hvordan man bare ved å stramme seg opp på ett område i livet (begynne å trene f.eks), vil få bedre viljestyrke i andre deler av livet. Men: i neste omgang kan fenomenet ‘moral licensing’ (moralsk tillatelse) inntreffe – fordi du er flink på dette ene området har du lov til å skeie ut på et annet.  Som å unne seg en sjokolade etter spinningen, f.eks. Hun viser blant annet til en undersøkelse som viser at det er nok at din favoritthurtigmatkjede har noe sunn mat på menyen, for å få deg til å føle at du kan velge det usunne. Det vil si: siden du valgte en burger-sjappe med sunne alternativ føler du deg flink, så da kan du premiere deg selv med en dobbel cheeseburger.

At vi skal være lette å lure høres jo helt sprøtt ut, men jeg kjenner meg absolutt igjen – spesielt i det med godsaker etter trening.

Ravatn har satt seg godt inn i forskningen rundt menneskelig oppførsel, og viser i fotnoter til en hel rekke undersøkelser og forsøk, noen av dem svært kjente. Som det mye omtalte Marshmallow-eksperimentet, som heldigvis er blitt nyansert i senere forskning. Boken er full av treffende eksempler og situasjoner, som kan få en stakkars internett-avhengig med klare prokrastinerings-tendenser til å krympe seg i selvforakt. Heldigvis har hun en førstehjelps-liste bakerst i boken, med 30 raske råd om hvordan du kan bli et mer samlet, konsentrert og lykkeligere(?) menneske.

Boken bygger på tekster som har vært publisert i avisen Dag og Tid.

Har biblioteket ditt boken?

Dobbelt mamma

Dobbelt mamma

I denne lettlestboken forteller Mulki fra Somalia, Vujka fra Kosovo og Hana fra Libanon om hvordan det er å være Dobbelt mamma. Dobbelt mamma fordi de visste hva det er å være mamma, men måtte lære det på nytt da de kom til Norge.

Jeg liker måten boken begynner på. I stedet for å gå rett på sak forteller om hvordan de tre kvinnene møter opp for å bli intervjuet, hvordan de er kledd, hvordan de hilser på hverandre, at Vujka heller opp te. Det etablerer dem i et trygt, hjemlig miljø – vi merker hvordan de slapper av og åpner seg, og det gjør jeg som leser også.

De forteller lite om fortiden sin i landet de kom fra, men begynner med opplevelsen av å komme til Norge – til flyktningmottak, asylmottak, eller familiegjenforening. Vujka hadde to barn med seg, Mulki hadde to barn med seg og fikk ett til like etter at hun kom, mens Hana fikk det første barnet sitt etter at hun var kommet til Norge.

Vujka forteller at det hjalp henne å ha barn, fordi hun hadde noen å beskytte og gi omsorg. Mulki er enig; med barn har man noe å gjøre og synker ikke ned i de vonde tankene. Vi skjønner at det å være mor gir kvinnene en rolle, og en nøkkel til det norske samfunnet. 

Det norske er ikke alltid like lett å forholde seg til. Som mødre har de møtt utfordringer som:

  • Det norske været: kan man virkelig slippe barn ut i det? De kommer jo til å bli syke og dø. Så drar barnehagen dem av gårde på TURDAG.
  • Den norske matpakken: barna vil ha det samme som de andre barna, og når en stakkars innvandrerkvinne står der med brød, smør og gulost, så kan man jo forstå at hun lurer på om dette er menneskeføde? Spiser de dette hver dag? Så kjedelig, det er jo synd på barna. Og de rare forbudene mot søtmat…
  • Den norske bursdagen: hvordan hindre at barnet blir servert svinekjøtt? Hvordan hente og bringe uten bil? Hvordan, for den saks skyld, lese en norsk adresse?

Dette er til tider ganske morsom lesning, men boken får frem på en god måte både at tilsynelatende selvfølgeligheter kan bli store praktiske utfordringer i det fremmede, og den læringsprosessen kvinnene har vært gjennom.

Boken handler om å få det til – den forteller oss at kan være vanskelig, men det går seg til, det går bra. Mulki, Vujka og Hana har gått fulgt barna i barnehage og SFO, hjulpet med lekser og sittet i foreldremøter. De har gått på voksenopplæring, og funnet seg jobb. De har kommet seg ut, sett, hørt, og tatt kontakt. De har lykkes i Norge – de som ikke lykkes møter vi ikke i denne boken.

Egentlig kan man si at dette er en lettlest informasjonsbok om hvordan en ung mor fra det fremmede skal finne frem i det norske – men lagt i munnen på tre innvandrerkvinner som kan presentere det som selvopplevd. Forfatterne av boken er da også lærere i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Jeg synes de har gjort en god jobb, ut fra mine begrensede forutsetninger for å vurdere det. Hvis jeg savner noe, er det litt om hva kvinnene selv tilfører. De har lært om Norge, men lærer Norge noe? 

Tittel: Dobbelt mamma
Forfattere: Hilde Henriksen og Renate Grytnes

Forlag: Lettlest
Sider: 78
Utgitt: 2008

Sjanger: Fagbok

Se om ditt bibliotek har boken

Juks : hvordan forskere svindler og hvorfor det ikke er så farlig…

Tittel: Juks : hvordan forskere svindler og hvorfor det ikke er så farlig…
Forfattar: Erik Tunstad

Sider: 276
Forlag: Humanist forlag
År: 2011

Vi veit at det er mange som juksar litt, eller mykje. Dessverre gjeld dette også forskarar, og dette fenomenet har Erik Tunstad latt seg inspirere av. Boka “Juks” handlar om tvilsam forskning gjennom fleire hundre år, alt frå store svindelsaker til det som blir kalt tvilsam forskningspraksis.

Han skriv lett og ledig om kvifor folk juksar, om kvifor andre let seg lure, om kjente historiske forskarar som fekk rett resultat men brukte metodar som ikkje hadde blitt godkjendt i dag, om meir eller mindre sløve medforfattarar og om varslarar (både dei som hadde rett og dei som ropte ulv, ulv…).

Eg syns dette var ei morsom og interessant bok, men eg skulle ønskje at forfattaren hadde valgt å gå litt djupare inn i nokre av dei mange historiane, spesielt der det viste seg at forskarane ikkje hadde gjort noko gale. I nokre av desse tilfella kom det ikkje klart fram kva som eigentleg hadde skjedd, berre at dei var blitt frikjendt for jukset dei var anklaga for. Syns og det var rart at den største falsk-anklagesaka som har vore i verda dei siste åra, den såkalte Climategate, ikkje var nemnt med eit ord.

Boka stoppar også ganske brått. Eg las ferdig kapittelet eg heldt på med og var klar til å halde fram med lesinga på neste side, men då var boka slutt. Ei lita oppsummering av heile boka hadde vore greit, no sat eg igjen og følte meg litt snytt.

Men, uansett så er dette ei interessant, lettlest og spennande fagbok om forskningsjuks. Den har også masse kjeldehenvisningar til vidare lesing for dei som blir ekstra interesserte i noko av innhaldet.

Krystallslottet

The Glass Castle by Jeannette WallsTittel: Krystallslottet : en selvbiografisk roman.
Originaltittel: The Glass Castle : a memoir
Forfattar: Jeanette Walls

Forlag: Pantagruel
Sider: 300
Først utgitt: 2005
Sjanger: Sjølvbiografisk

Kort oppsummering: Jeannette Walls skriv om korleis det er å vekse opp med far som er intelligent, men også alkoholikar, mor som kunstnerisk, eksentrisk og sikkert litt psykisk ustabil, to søstre og ein bror.

Jeannette sine foreldre gifta seg i 1956. Han var ein kjekk ung offiser i flyvåpenet og ho var ei intelligent, kunstnerisk og lærarutdanna ung dame. Etter bryllaupet forlot Rex flyvåpenet for å kunne ta seg av ein familie. Dette kunne vore starten på eit stabilt liv med barn og gode jobbar, men det gjekk ikkje slik.

Den første halvdelen av oppveksten sin tilbrakte Jeannette og familien i støvete småbyar i dei amerikanske ørkenområda. Familien tilbrakte sjeldan meir enn nokre månader på samme staden. Kvar gong Rex hadde mista jobben og lånt pengar hjå litt for mange folk, så flytta dei. Flyttinga, eller flukta, kom som oftast utan varsel. Rex kalte dei alle eit eventyr og sa at det var for å komme vekk frå FBI som var litt for interesserte i kva han heldt på med. Etterkvart flytta familien til Welch i West-Virginia, og eventyret falma fort for Jeannette.

Familielivet var ei rar blanding av forsømming og omsorg. Basisbehov, inkludert mat og helsetenestar, vart ignorert. Samtidig syns foreldra det var viktig med kunnskap. Dei hadde alltid masse bøker i huset, om mange emne. Alle barna kunne lese og var flinke på skulen, når dei gjekk på skule. Familien var alltid fattig, og vart fattigare ettersom tida gjekk. Pengane gjekk meir til alkohol og kunstutstyr enn til mat og klede.

Etter at dei forlet heimen, dersom ein kan kalle ei halveis nedfallen rønne for ein heim, er det klart at Jeannette og søskena hennar framleis er glade i foreldra sine. Dei er oppgitt over dei, skamfulle over dei, og veldig klar over at det er nødvendig å halde ein viss distanse dersom dei skal greie seg. Men, dei er uansett glade i foreldra.

Denne boka kunne vore full av sjølvmedlidnad, psykologtimar for å finne ut av traumer, og avsky for foreldra som let dei vekse opp under slike forhold. Men, det er den ikkje. Jeannette Walls fortel historien på ein direkte måte og klarar å formidle både magien i Rex sin sjarm og dei stadige tøffare forholda barna veks opp under. Detaljane og tonen endrar seg ettersom Jeannette blir eldre og magien falmar når ho etterkvart forstår meir og meir av kva som eigentleg foregår, men sjølvmedlidnad og beskyldningar får aldri spele nokon stor rolle.

Dette er ei veldig bra bok.

Kategori og stikkordsamlepost

Post med diverse kategoriar og stikkord for å lage døme.

%d bloggarar likar dette: