Elizabeth er borte! av Emma Healey

En sjarmerende krimhistorie med en detektiv utenom det vanlige.

elizabethMaud er 82 år, og sliter med å huske ting. Omstendighetene er uklare, men hun vet at venninnen Elizabeth ikke er i huset sitt, og at hun ikke får kontakt med henne. Sønnen til Elizabeth oppfører seg ikke pent, og ting kan tyde på at noe blir holdt hemmelig. Men Maud er så glemsom at det er vanskelig å holde fast på det hun vet. Hun har lommene fulle av gamle huskelapper som bare forvirrer henne når hun finner dem. Datteren Helen er travel og sliten og utålmodig, og gir ingen svar når Maud spør.

Men Maud husker tydelig hva som skjedde da hun var ung jente like etter krigen, da storesøsteren forsvant. Ingen har noen gang funnet ut hva som skjedde, men minnene presser seg på og vikler seg inn i nåtiden, og inn i Elizabeths forsvinning.

Historien er fortalt fra Mauds synspunkt, og kapitlene som handler om Elizabeth er sterkt preget av forvirringen og uroen Maud føler. I glimt ser man hvordan hun blir oppfattet av omgivelsene, som en fortutlet gammel dame som ingen tar alvorlig. Man skjønner datterens frustrasjon, men ser også at Maud får mye omsorg, og har relativt stor frihet til å bevege seg omkring på egenhånd.

De tilbakeskuende sekvensene som forteller om søsterens forsvinning er verken usammenhengende eller forvirrende – de er sett gjennom unge Mauds øyne, fortalt kronologisk. Vi får ingen svar på hva som har skjedd før mot slutten av romanen, både søsteren og Elizabeths skjebne blir holdt skjult til det siste.

Det er et interessant eksperiment å forsøke å sette seg inn i hvordan en dement person opplever verden – og ekstra interessant blir det når det er en ung debutant som Emma Healey (født i 1985) som prøver seg, siden avstanden i både livssituasjon og alder er ekstra stor.

Jeg aner ikke om dette er del av en trend, men det virker som det for tiden utgis mange romaner med jeg-person med en annerledes virkelighetsopplevelse enn det som regnes som normalt. I krimboken «Rubbernecker» av Belinda Bauer har hovedpersonen Asperger syndrom, «Still Alice» av Lisa Genova beskriver en hovedperson med fremskridende Alzheimer – og Genova har skrevet flere romaner med utgangspunkt i hovedpersoner med sykdommer som endrer bevisstheten, som Huntington og hjerneskader.
Eldre eksempler er «Den merkelige hendelsen med hunden den natten» (Mark Haddon) og «Hvorfor hopper jeg» (Naoki Higashida), som begge beskriver autistiske gutter. Hvor vellykkede eller riktige (i forhold til symptomer osv) beskrivelsene er kan sikkert variere, men det er uansett en god ting at litteraturen utvider opplevelsen av hvordan virkeligheten kan tolkes.

I dette tilfellet synes jeg Mauds tilstand er godt beskrevet, med respekt og nøkternhet og uten sentimentalitet. Utgangspunktet er trist – Maud er i ferd med å miste seg selv, men hun er likevel spill levende, og leseren tar hennes parti, selv når man skjønner at hun er vrang og irriterende for sine omgivelser. Hun er en sjarmerende karakter i en original krimhistorie, vel verdt å bli kjent med.

Sjekk her om skolebiblioteket ditt har boken.

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: