Ny by, av Maria Børja.

Ny byLisa Kolberg er en ung og ambisiøs journalist i Oslo som ser hvordan medstudenter fra journalisthøyskolen går videre til gode jobber, mens hun selv må nøye seg med korte vikariater. Hun er rastløs og misfornøyd, og løsningen blir å søke på et ettårig studium ved Columbia University i New York. Hun får skoleplass – og med stipendpenger fra Lånekassen i lommen stikker hun av fra Norge.

Beruset av storbyen og kulturforskjellene kaster hun seg ut i alt det nye, flytter inn i et kollektiv med kunstnere/veganere og blir bestevenner med andre internasjonale studenter og lokale New York’ere. I begeistringen over Obamas valgkamp og -seier føler hun seg nesten som en innfødt, og holder generelt alt norskt på en armlengdes avstand.

Miljøskildringene er gode, forfatteren er nøye med å beskrive byen slik den er – med gater og lyder og mennesker. Lisas beruselse over å være ung og fri i en fantastisk storby er gjenkjennelig og sympatisk, men jeg er likevel litt usikker på hva forfatteren egentlig vil med boken. Er det en kjærlighetserklæring til New York? Er det en roman om å finne seg sjøl?

Etter hvert vikler Lisa seg inn i et slags trekantdrama med to medstudenter, og blir sittende igjen med svarteper. En sjarmerende amerikaner ved navn Fred er så vidt inne i bildet, men hun er egentlig ikke interessert i ham, og ender med å reise slukøret hjem til foreldrene etter endt studie – med middels karakterer, uten kjæreste, uten sommerjobb, og uten fremtidsplaner.

Men så skjer det ting: hun blir tilbudt et vikariat som informasjonsmedarbeider ved Det Norske Generalkonsulatet i New York, og kan straks reise tilbake – der får hun kontakt med Fred igjen, han viser seg å være en relativt rik arving og de flytter sammen.

Vips er hun tilbake i beruselsen, men etter hvert begynner det å tippe over igjen. Er hun egentlig særlig interessert i Fred? Liker hun egentlig jobben, og hva skal hun gjøre med veggdyrene i den fine penthouse-leiligheten?

Det jeg liker best ved boken er beskrivelsene av en litt klønete, usikker norsk kvinne som prøver å bli en del av det kompliserte sosiale spillet i storbyen, uten egentlig å mestre det. Utilpassheten gjennomsyrer hele fortellingen, og det fungerer bra. Men ellers vet jeg som sagt ikke helt hvor boken vil – er det en kritikk av et overfladisk men ekstremt ambisiøst miljø? Statoils oljesandprosjekt blir ofte trukket fram i boken – er det en underliggende kritikk her? Eller er det forsøk på et tidsbilde – ‘a Norwegian in New York’?

Kanskje boken vil alt sammen – da blir det i så fall litt for mye for min smak.  Men kjekt å lese om New York.

 

Sjekk her om biblioteket har boken

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: