Bikkjefaen, av Susanne Agerholm

Pelle og Pernille er tvillinger. Alderen blir ikke nevnt, men jeg vil tippe 15 år. De bor sammen med foreldrene sine i en fredelig norsk småby/forstad og lever relativt vanlige ungdomsliv. Pernille er pliktoppfyllende og samvittighetsfull, og muligens på Bildevippen til å bli anorektisk. Pelle er lat og uengasjert, han sitter mest på sofaen og spiser mye usunn mat – lekser gidder han knapt å se på.

Så oppdager de en vanskjøttet hund – Skvetten, også kalt Prinsesse Märtha Louise, som bor hos en nabo. Eieren er Freddy Larsen, forfyllet og brutal, som viser seg å nærmest torturere hunden. Tvillingene bestemmer seg for å redde Skvetten.

Boken er kort, på 152 sider, med korte kapitler, og  egner seg godt som lettlest bok. Hovedtemaet er enkelt, men det er mye underliggende tematikk som kan engasjere: Pernilles flinkhet, Pelles passivitet, foreldrenes ettergivenhet – og ikke minst Freddy Larsens ulykkelige historie.

Et par ting skurrer litt ved boken. Dialogene virker noen ganger konstruerte, som når Freddy tilfeldigvis snakker med hunden sin, og tvillingene som ligger og spionerer får masse nyttig informasjon. Og at Freddy – som plager hunden til de grader, egentlig er veldig glad i den, i følge en sosialarbeider, det tror jeg ikke på. Da hadde han ikke stukket tegnestifter i hodet på den.

Men handlingen engasjerte, og som lettlest bok for ungdomstrinnet kan denne boken passe bra – og være utgangspunkt for gode diskusjoner.

 

Sjekk om skolebiblioteket ditt har boken.

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: