Fugletribunalet, av Agnes Ravatn

Denne boken har fått svært gode omtaler, og opp til flere har kastet seksere på bokanmelder-terningene. Derfor gledet jeg meg til å lese den, og ble ikke skuffet. Språket er svært godt, de to hovedpersonene er sterke og levende, og miljøet er både kjent og fremmed på samme tid. Jeg opplever boken som unheimlich – det vil si litt creepy, nifs – det kjente beskrives på en måte som gjør det trygge utrygt.  Det får forfatteren til på en fin måte.

Men i ettertid har jeg tenkt en del på boken, og lurt på noen av de valgene forfatteren har tatt – og på om jeg er enig. Det gjelder først og fremst slutten, men det er også andre mindre detaljer jeg er usikker på. Mer om det lenger nede.

fugletribunalet

Boken handler om TV-programlederen Allis Hagtorn, som etter en offentlig skandale flykter fra mann og jobb. Hun begynner som hushjelp/gartner for Sigurd Bagge, en mann i førtiårene som bor for seg selv. Han lever svært isolert fra omverdenen, og er nesten det eneste mennesket Allis har kontakt med. Han fremstår som en fremmed, lukket skikkelse, men etterhvert utvikler det seg et komplisert kjærlighetsforhold mellom dem. Hun får vite mer om hvem han er og hvorfor han lever som han gjør, og skjønner at det har hendt noe dramatisk i fortiden hans. Hva som har skjedd  blir langsomt avdekket, noe som ikke gjør stemningen mindre ubehagelig.

Fugler er et gjennomgående tema i boken, på ulike nivå, og også historien om Balder, den norrøne guden.  Dette er flettet inn på en måte som fungerer fint, og i noen scener oppstår det en usikkerhet om hvor grensen mellom myte/drøm og den virkelige verden går.

Men selv om romanen leker med virkeligheten, og fremmedgjør et kjent miljø, reagerer jeg likevel på noen elementer som ikke stemmer med en vanlig norsk hverdag. Jeg tror for eksempel ikke på at en nedleggingstruet nærbutikk kan forsyne Allis med ferske grønnsaker som auberginer og squash, og ferskt kjøtt. Det virker heller ikke troverdig når Allis etter lang tid slår på mobiltelefonen, og det bare ligger én sms til henne der, fra foreldrene. Det stemmer ikke med ideen om henne som en offentlig person, med en forsmådd ektemann og stort nettverk i hovedstaden.

Slutten er jeg heller ikke helt fornøyd med, den er litt for forutsigbar. Men jeg liker boken så godt at dette ikke plager meg i særlig grad. Om jeg ikke akkurat vil gi den en sekser gir jeg i alle fall en femmer.

Har skolebiblioteket ditt boken?

PS – boken er nominert til Ungdommens kritikerpris 2013/14

Advertisements

3 Responses to Fugletribunalet, av Agnes Ravatn

  1. Jeg har også lest boka, men jeg ble dessverre skuffet. Begrunnelsene finner du i innlegget mitt:
    http://avenannenverden.no/?p=5472

  2. Ida says:

    Kan du kommentere på allusjonene til Edens Hage og den norrønne mytologien og hvordan du synes Agnes Ravatn har knyttet inn denne intertekstualiteten i boken?

    • Pihlippa says:

      Skjønner hva du hentyder til, dette er åpenbare allusjoner – men har ikke videre kommentarer til det. Kanskje du har noen tanker om det?

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: