Bienes død, av Lisa O’Donnell

I dag er det julaften. I dag er det fødselsdagen min. I dag er jeg femten. I dag har jeg begravd foreldrene mine i hagen. Ingen av dem var elsket.

Slik åpner boken Bienes død. Den handler om søstrene Marnie på 15 år og Nelly på 12, som finner faren død i sengen, og moren i skjulet, hvor hun har hengt seg.

De to jentene har aldri opplevd annet enn omsorgssvikt, men vil heller ikke at sosiale myndigheter skal blande seg inn, for dem har de  dårlige erfaringer med. Derfor begraver de mor og far i hagen og prøver å late som om de bare har reist bort en stund, slik de ofte har pleid å gjøre.

Naboen Lennie er en gammel homse, som bor alene etter at samboeren døde. Han har en uheldig episode bak seg med en ung gutt i en park, og er nå registrert som pedofil. Det er han som nærmer seg de to jentene og gir dem omsorg, og jentene blir etter hvert nært knyttet til ham.

Marnie er den tøffe, hun som alltid har tatt seg av og beskyttet lillesøsteren, som Bienes død, av Lisa O'Donneller en sårbar, men veslevoksen type. Mens Nelly eksisterer i en slags uskyldsren virkelighet, henger Marnie med andre tøffe jenter, like skadeskutte som henne. Hun selger stoff for å få tak i penger, har sex med voksne menn og drikker mye alkohol. Lennie aksepterer og forstår oppførselen hennes, og langsomt blir Marnie mindre uregjerlig og mer tillitsfull.

Fortellingen blir vekselvis fortalt gjennom de tre personene, Marnie har den sinte stemmen, Nelly den forvirrede, oppstyltede, og Lennie er den bekymrede. Dette fungerer bra, synes jeg, det gir også et innblikk i hvordan karakterene utvikler seg.  Språket er nøkternt og usentimentalt, ofte i kontrast til de fæle hendelsene som blir beskrevet.

Det antydes gjennom hele boken at en av jentene kan ha drept faren – men hva som egentlig har skjedd blir avslørt først mot slutten (selv om de fleste lesere sannsynligvis da vil ha forstått det av seg selv).

Forfatteren er skotsk, og handlingen foregår i en forstad til Glasgow. Boken er befolket av narkomane, narkolangere og prostituerte. Foreldre, enten de tilhører lave eller høyere sosiale lag – svikter sine barn, og i det hele tatt er omgivelsene temmelig begredelige. Men likevel er det en galgenhumoristisk grunntone i fortellingen som gjør den til mer enn en elendighetsbeskrivelse. Og flere karakterer i boken viser uselvisk omsorg, som Lennie, som er både klok og sterk.

Jeg likte det meste ved boken, og tenker at den kan passe både for voksen og ungdom, selv om handlingen til tider kan være ganske tøff.

Boken kom ut på norsk i august, og andre bloggere har også anmeldt den, blant annet med bok og palett og beas bokhylle.

Sjekk her om biblioteket ditt har boken.

Advertisements

One Response to Bienes død, av Lisa O’Donnell

  1. Tilbakeping: Bienes død – Lisa O’Donnell | Julies bokbabbel - litteratur og småprat

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: