Jakob Ejersbo: Liberty

Forfatter: Jakob Ejersbo Tittel: Liberty Sjanger: Roman Forlag: Aschehoug 762 sider Utgitt 2012 (dansk original 2009)

(Jeg har fått et leseeksemplar fra forlaget.)

Dette var siste bok fra danske Jakob Ejersbo før han døde av kreft i 2008, bare 40 år gammel. Ja, etter det jeg har forstått var ikke boken fullt ferdig da han døde, men kunne redigeres fram til den teksten som foreligger, og la det være sagt med en gang, om det er noe problem med denne teksten så er det iallfall ikke knyttet til at den skulle være mangelfull.

Boken inngår også i en såkalt frittstående trilogi sammen med Revolution og Eksil, hvorav bare den siste er oversatt til norsk, foreløpig.  (Og for å lufte en gammel  kjepphest: er det virkelig nødvendig å oversette mellom dansk og norsk?) Den førstnevnte er en novellesamling, og bøkene er knyttet sammen ved å handle om det samme miljøet i Tanzania. Det er Liberty som oppleves som hovedverket, og det er da også en formidabel bok!

Vi blir spesielt godt kjent med Christian  og Marcus, de veksler nemlig gjennom hele boken på å være fortellere. Det er snakk om jeg-fortellere, men det blir aldri forvirrende fordi det blir oppgitt hvem som fører ordet til enhver tid. Hvem er så disse to karakterene? Jo, Christian er dansk tenåring som befinner seg i Afrika på grunn av at foreldrene, det vil egentlig si faren, ønsker å jobbe der, mens Marcus er en ung innfødt som jobber for en svensk familie. De to blir etterhevrt venner, et vennskap som synes basert hovedsaklig på de tre søylene i mange unge gutters tilværelse, uavhengig av sted og bakgrunn: jenter, fest og musikk (I den rekkefølgen).  Boken strekker seg over hele åttitallet, slik at de to blir unge menn mot slutten av fortellingen.

Christian og Marcus er både deltakere og observatører  til en tilværelse nærmest uten styring. De nordiske bistandsarbeiderne er nemlig gjennomgående mye mer opptatt av sine egne behov og lyster, enn av å gjøre en  anstendig jobb. Det er tydeligvis etablert en ukultur i miljøet, i tillegg er  det betydelige   forskjeller mellom karakterene. Christians far er for eksempel rene engelen sammenlignet med faren i familien til Marcus, noe som i mine øyne  gjør skildringen både mer realistisk og troverdig.
Det er rett og slett en nykolonialisme vi får beskrevet, fordi de hvite «bistandsarbeiderne» opptrer som et nytt herrefolk, bitende ironisk i forhold til intensjonene. Handlingen er som nevnt lagt til 80-tallet, men det er vel dessverre grunn til å anta at mye av det samme kunne vært observert i dag. I det hele tatt er det lite optimisme å spore i boken med tanke på kontinentets utvikling.

Christian og Marcus er også eksempler på at europeeren blir «svart» og den innfødte «hvit», dvs de tar opp i seg så mye fra omgivelsene at de i stor grad er farget av det. Det er selvsagt behovet for å fungere i miljøet som ligger bak, og for Christians del er dette i stor grad knyttet  til skolen, som vi derfor også får mange interessante innblikk i. Christian kommer mer og mer i opposisjon til et både gammeldags og hyklerisk system, og til slutt blir han rett og slett utvist og må flytte tilbake til Danmark, for om mulig å fullføre videregående der.Etter en stund gir han imidlertid opp skolegangen der også og flytter tilbake til Tanzania, kanskje for godt. Han blir nå kompanjong med Marcus, og det forandrer ettervert måten de kan forholde seg til hverandre på; i stigende grad synes det som om grunnleggende mentalitetsforskjeller mellom europeere og afrikanere skaper stadig større utfordringer mellom dem. Noe tilsvarende må sies å spille inn mellom   Christian og Rachel, som han møter og blir kjæreste med i den siste delen. Fortellingen bekrefter for eksempel afrikanernes utrolige skjødesløshet i forholf til smittefare ved for eksempel hiv/aids..De t er ellers usedvanlig direkte og detaljerte sexbeskrivelser i denne delen, rimelig nok siden det er et sterkt begjær mellom dem, men jeg  vil tro det kan være sterk kost for mange ungdommer, som ellers burde være midt i målgruppen for boken.

Det er en både dramatisk og spennende historie, som er lettlest, men omfattende, nærmere 800 sider krever unektelig sitt både av stoff og leser, men det er vel verdt innsatsen!

      Posted 5 minutes ago by
      Labels: Afrika Dansk roman Ejersbo
0

        Add a comment

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: