Ejersbo: Nordkraft

Jeg husker at denne  boken fikk en god del oppmerksomhet da den kom ut for 10 år siden, men jeg kan ikke huske at den ble gjenstand for diskusjon, noe jeg synes er pussig, fordi den på et vis idylliserer rus. Har du lest boken vil du muligens ikke være enig, jeg skal begrunne påstanden etterhvert.

Vi er i Ålborg på begynnelsen av 90-tallet, i tre løst sammenvevde tekster (kan godt betraktes som en trilogi utgitt samtidig) får vi en beskrivelse av et rusmiljø og personene i og rundt det. Vi ser det fra innsiden, noe som selvsagt gir en helt annen forståelse av det enn utvendig observasjon vil kunne gi, og som derfor også er en grunn til å lese romaner! Men samtidig ser vi verden med disse personenes øyne; de lever for rusen og de dør ikke av den, men av uønskete bivirkninger. De snylter på alt og alle for å få seg et skudd eller en blås, og de er helter i fortellingen! Mange steder blir det framhevet hvor god rusen er, det blir målet og meningen i tilværelsen. Og dette mener jeg er en romantisering av selve rusen, selv om miljøet ikke blir romantisert.

Sagt på en annen måte; det er befriende å slippe moralisering i forhold til det samfunnsproblemet som rus er, men kan en ikke gjør det uten å plassere moralen hos de som ikke har mulighet til å forvalte den? Og hvem er forresten en bok som dette skrevet for, og hvem blir den lest av? Det er tydelig nok en bok for et voksent publikum, samtidig såpass preget av det beskrevne mljøet at den neppe vil appellere til de eldste. Ungdom er   i faresonen mht å få kontakt med et sånt miljø,og bør derfor være målgruppe nr 1, men leserne i ungdomsgruppen vil antakelig bestå av de velilpassete, for det er bare de som leser, ikke sant?

De faktiske leserne vil derfor sannsynligvis i all hovedsak være velmenende, middelaldrende, velutdannede og framfor alt liberale mennesker som aldri vil hovere i forhold til personer med et rusproblem – men trenger vi bøker som dette til denne gruppen? Selv føler jeg at jeg at jeg har lest en underholdende bok om mennesker som lever på skyggesiden i velferdssamfunnet, uten at det hverken rører eller utfordrer meg. Burde ikke en slik tekst ha en eller annen effekt på leseren?

Jeg har lest den norske versjonen  og har nok en gang fått bekreftet at det er ganske tåpelig å oversette fra dansk til norsk, vi forstår da vitterlig dansk når det er skriftlig (muntlig forstår danskene som kjent knapt hverandre), Dessuten sniker det seg med en del danismer, ja her nærmest kryr det av de i klasse med følgende:  «De er altså nødt til å få litt mosjon en gang imellom – det er store hunder». Slik formulerer vi oss slett ikke her på berget, dette tilsvarer «De må få….» Hva er vitsen med oversettelser på et slikt nivå?

(Dette innlegget er tidligere publisert på bloggen thauke2read)

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: