Middagen av Herman Koch

Tittel: Middagen

Forfatter: Herman Koch

Forlag: Pax

Årstall: 2011

Sidetall: 298

I Middagen møter vi et ektepar, Paul og Claire, som skal på middag med Paul sin bror og hans kone på en fasjonabel restaurant. Det kommer tydelig frem at Paul selv aldri ville funnet på å gå på denne type restaurant, men heller foretrekker kafeen på hjørnet. Paul snakker om sin bror i ganske negative ordelag og synes han er snobbete og selvgod. I løpet av middagen hopper boken fra nåtid til fortid for å gi oss hint om hvilke hemmeligheter parene sitter med, og hva det er ingen av dem har særlig lyst til å snakke om, men som de vet at de må ta opp før eller siden (veldig vagt dette, men vil ikke avsløre noe). Forfatteren Herman Koch er kjent for sine bøker om etiske dilemmaer og denne boken har blitt sammenlignet med den danske filmen Festen.

Forfatteren gjør noe interessant der vi som lesere følger Paul og ser alt gjennom hans øyne før vi forstår at hans virkelighetsforståelse ikke er helt som de fleste andres. Ting begynner etterhvert å skurre og du begynner å tenke over hva det er som egentlig skjer. Jeg synes likevel ikke denne boken holder det den lover, eller ihvertfall ikke det jeg forventet meg. For det første synes jeg fra første side at språket er noe unaturlig og påtatt, det flyter ikke godt nok i mine øyne. Dette var ikke noe som irriterte meg voldsomt underveis og jeg ville nok glemt det helt hvis resten var på plass.

Oppbyggingen av denne boken funker heller ikke for meg. Den er delt inn i fem deler som refererer til fem måltider i denne middagen. Innimellom middagen på restauranten hopper boken tilbake i tid. De stadige tilbakeblikkene blir tidvis kjedelige fordi det ikke kommer klart nok frem hva de har med samtalen, eller det de unnlater å snakke om rundt middagsbordet å gjøre. Jeg tenkte ihvertfall mer “kom nå til poenget!” enn at jeg bare måtte lese videre fordi det var så spennende. Forfatteren dro meg dermed ikke langt nok inn i handlingen til at den hadde noen tankevekkende virkning på meg. Meningen her er vel at man skal tenke over hva man selv ville gjort i et lignende moralsk dilemma og ikke minst effekten av at du ser handlingen fra den mildt sagt forstyrrede Paul sitt ståsted. En annen ting er at ingen av personene er særlig sympatiske og da er det også lett for å ikke bry seg noe særlig om hva som skjer med dem.

Når det er sagt så var ikke boken direkte dårlig, men et godt utgangspunkt ble ikke godt nok gjennomført synes jeg. Jeg mener historien og plottet burde være godt nok for en bedre bok. Jeg hadde virkelig troen på at dette var boken for meg og så var den bare sånn passe og da blir man skuffet. Når den sammenlignes med Festen forventet jeg en sterk “klump i magen”- opplevelse og så fikk jeg bare en rynke på nesen-opplevelse. Den var enkel å komme seg gjennom og underholdende nok da jeg leste den i påskeferien, men ga meg hverken en heseblesende opplevelse eller satt noen dype spor. På Bokelskere kan du lese mer om boken og se andres kommentarer om den.

Sjekk her om skolebiblioteket ditt har boken.

 

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: