Inn i elden

Tittel: Inn i elden
Forfatter: Aina Basso
Forlag: Samlaget
År: 2012
Sidetall: 221

Aina Basso sin tredje roman handler om hekseprosessene i Finnmark på 1600-tallet. I følge baksiden av boken ble 80 “trollkvinner” dømt til døden i Finnmark på denne tiden. De ble som tittelen på boken antyder brent på bålet, på utstilling for sine sambygdinger. Dette er bakteppet for de to parallelle historiene om Elen og Dorothea. Den første er datter av en Kloke Marja som får besøk fra fjern og nær for å gi råd og behandling. Hun lærer også bort noen av talentene sine til Elen. Dorothea bor i København sammen med sin velstående familie. Når hun kommer i den rette alderen blir hun giftet bort til en mann som skal på et viktig oppdrag til Vardø. Til tross for at hun overhodet ikke vil verken gifte seg eller reise hjemmefra må hun pent følge med sin ektemann. De to jentenes veier skal selvfølgelig krysses i nord.

Temaet og bakteppet for boken er både fascinerende og mildt sagt ubehagelig. Kvinner ble brent på bålet basert på rykter spredd av en nabo eller lignende. Indisiene var gjerne at noe fælt og for dem uforklarlig hadde skjedd, og dette måtte noen ta skylden for. Om kvinnen drev trolldomskunst ble bevist ut fra om hun fløt i vannet eller ikke. Heldigvis er det lenge siden dette skjedde i Norge, men det finnes fortsatt kvinner (og menn) i verden som blir steinet eller lignende for et rykte eller en forholdsvis uskyldig handling som ikke passer med det gjeldende samfunnets normer. Det er nok viktig å bli minnet på vår egen historie for å ikke blindt tro på at dette aldri kunne skjedd i vår del av verden. Angsten for det ukjente ligger i oss alle, men det ukjente feltet reduseres.

Aina Basso er utdannet historiker og har dermed de historiske fakta på plass og dette gir romanen troverdighet. Hun har hentet formular og tilståelser fra virkelige svartebøker og rettsprotokoller (dette står i etterordet). Jeg synes likevel den store styrken hennes er språket. Det flyter så vakkert og tar deg rolig inn i handlingen på poetisk vis. Selv om det er grufulle og dramatiske ting som skjer blir det skildret med en ro og varhet som på mange måter forsterker inntrykkene. Mitt eget språk er ikke rikt nok til å yte hennes rettferdighet så dere må rett og slett bare lese boken selv:-) Dere skal også få et utdrag fra s. 87:

Vi var fleire som hadde reist over for å sjå på bålet. Vi heldt klutar for nasen, og eg kneip att auga. Eg ville sjå minst muleg, helst ville eg ikkje sjå eller høyre i det heile, men det underlege var at dess hardare eg kneip att og nekta sjå, dess klarare og meir tydeleg såg eg alt for mitt indre. Det var som om bileta nekta å halde seg ute.

Jeg har tidligere lest Ingen må vite av Aina Basso. og denne kan også sterkt anbefales. Se her om ditt skolebibliotek har boken.

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: