Sanne Munk Jensen har skrive bok om unge studentar i København.
Her er det mykje bleie, barnevogn og nattevåk for pengane!

Rundt om i verden dukker det opp håndavtrykk som er brent inn i helt vanlige dører. I en mørk og støvete butikk har en djevels beholdning av mennesketenner blitt faretruende liten. Og i de trange smugene i Praha er Karou, en ung kunststudent i søken etter sin egen ukjente historie, i ferd med å bli fanget i en brutal krig med vesener fra en parallell verden. Da en av de fremmede – vakre, forfulgte Akiva – setter øynene i henne i en bakgate i Marrakesh, befinner hun seg snart i en krig mellom engler og demoner, hemmeligheter kommer for dagen og en kjærlighetshistorie med røtter i en brutal fortid oppstår. Men kommer Karou til å angre på at hun søkte sannheten om seg selv?

Med det samme eg hadde lest ferdig denne boka måtte eg på Internett for å finne ut når bok 2 i denne planlagte trilogien skal komme ut. Det blir ikkje før til hausten, så eg får halde ut til den tid.

Det er vel alt no klart at eg likte boka veldig godt. Fantasiverda som Laini Taylor har skapt er ulik noko anna eg har vore borte i, og både Karou og Akiva er personar (i mangel av eit betre ord) som blir meir og meir interessante utover i boka. Spesielt Akiva, som ikkje akkurat gjer noko godt førsteintrykk, beviser at førsteintrykk ikkje er noko ein kan stole på. Eg likar å bli overraska, og denne boka overraska meg stadig vekk. I tillegg så er den veldig spennande.

Den einaste grunnen til at boka ikkje får toppkarakter er at eg blir litt irritert av enkelte av dei mest romantiske bitane. Eg er ikkje særleg begeistra for romantikkbøker sånn generelt, så eg blir lett litt lei når det blir for mykje “svak i knea” og “sommarfuglar i magen”. Likevel, det er berre ei lita innvending, mesteparten av romantikken i denne boka var heilt ok.

Boka endar på eit veldig spennande punkt.Flott for ein serie, utruleg frustrerande for ein lesar som berre lurar på…..

Kva skjer no?

Sjå om ditt bibliotek har boka.

Jellicoe Road har to parallellhistorier. I den ene møter vi 17 år gamle Taylor Markham som er elev ved en internatskole, like ved der hun 11 år gammel ble forlatt av sin mor. En ung kvinne ved navn Hannah har tatt vare på henne siden den gang. Taylor er nå blitt leder for elevene på skolen i den årlige territoriale krigen mellom dem, kadettene og byungdommene (the Townies). I den andre historien møter vi fem venner som møttes under en tragisk ulykke for 22 år siden. Denne uferdige historien er det Hannah som skriver og Taylor som leser. Sammenhengen mellom disse to historiene kan være vanskelig å se med det første.

Det tok litt tid å komme inn i boken, men jeg kom absolutt inn i handlingen etterhvert. At du ikke forstår sammenhengen i starten er en viktig del av boken, for bitene faller på plass til slutt og det gjør det hele mer spennende å lese. Det er også et poeng at vi som lesere  oppdager en del ting  samtidig med hovedpersonen Taylor. Jeg synes dette er en nydelig skrevet bok med mange gode, interessante og fine karakterer som du virkelig tror på. Spesielt hovedpersonen Taylor kommer vi tett innpå og følger hennes utvikling fra hun er en ung jente som har problemer med å knytte seg til andre. Både hennes historie og de fem ungdommenes historier er hjerteskjærende, men også fylt med kjærlighet, vennskap og det å kunne gå videre i livet.

Jeg hørte denne på lydbok og vil anbefale andre å lese boken istedenfor. Siden det er en del hopp i handlingen og ikke minst flere historier som fortelles er det en fordel å kunne bla litt hvis det er nødvendig. Hvis jeg skal trekke frem noe negativt er det det at boken til tider er i overkant melodramatisk. Dette ble nok forsterket ved oppleserens fremføring og jeg er usikker på om jeg ville hatt samme opplevelsen av boken ved å lese den selv.

Se her om biblioteket på din skole har boken.

]]> http://lesehorden.wordpress.com/2012/02/06/jellicoe-road/feed/ 1 bacheloroppgave http://lesehorden.wordpress.com/2012/01/27/hjelp-vi-liker-film/ http://lesehorden.wordpress.com/2012/01/27/hjelp-vi-liker-film/#comments Fri, 27 Jan 2012 13:34:31 +0000 joeaart http://lesehorden.wordpress.com/?p=319 ]]> Lei av kjedelige filmomtaler i avisene med lik terningkast til alle filmer? Da er den norske nettsiden montages.no (nett)stedet for deg!

Det er noen filminteresserte som opprettet siden for noen år siden fordi de syntes det manglet en arena og et møtested for å diskutere film i Norge. Resultatet ble montages.no, en nettside som har Filmen i fokus uten tabloide forstyrrelser eller politiske hensyn. Norsk film får et spesielt fokus med anmeldelser skrevet av diverse fagfolk.

Nettsiden er tiltalende og oversiktlig med fine bilder og artikler i midten. På siden finner du lenker til diverse blogger, kinoaktuelt, kommentarer osv. Nederst anbefaler skribentene fortløpende artige lenker, filmer og andre godsaker. Perfekt for deg som vil følge med.

Under fanen Coup de Cœur  blir det presentert personlige favoritter, og podcasts med diskusjoner og festivalreportasjer finner du under Filmfrelst. Obligatorisk for alle filmnerder er selvfølgelig topplister, med de beste tegneserie-adaptasjonene, de beste fengselsfilmene osv.

Dette er et flott nettsted drevet av filmnerder, skrevet for filmnerder.

Denne svenske boken har vært en snakkis blant bokbloggerne en stund og nå på nyåret virker det som “alle” har lest eller leser den. Den har blitt en svensk sensasjon og det var stor konkurranse om rettighetene som visst er veldig uvanlig for skandinaviske ungdomsbøker. Nå har jeg  lest den også. Dette var kanskje en av de bøkene jeg gledet meg mest til i år så fallhøyden var derfor stor.

Det skjer i Engelfors, en liten by i Sverige. En gutt ved den videregående skolen blir funnet død på toalettet, tilsynelatende har han tatt sitt eget liv. Ingen stiller egentlig spørsmålstegn ved det, for Elias var jo en “outsider” og et mobbeoffer. Etterhvert oppdager seks helt forskjellige jenter at merkelige ting begynner å skje rundt dem og med dem. En natt da månen lyser rødt bringes de på uforklarlig vis til et samlingspunkt i skogen. I tiden som kommer blir de nødt til å samarbeide for å redde både sine egne liv og ikke minst verden mot ondskapen. De er de Utvalgte…

Twilight møter Fucking Åmål har denne boken blitt slått opp som. Jeg kan forstå Fucking Åmål-referansen koblet med noe overnaturlig, men dette har ingenting med vampyrer å gjøre og det er heller ingen udødelig kjærlighetshistorie i fokus. Derimot handler det om livene til seks veldig forskjellige unge jenter i en svensk småby. Du har Ida; den ufordragelige og populære jenten, Vanessa; den litt harry jenten som bryr seg mest om å feste, Linnea; Elias sin bestevenninne, er som han en outsider med en tøff holdning og utseende, Minoo; den skoleflinke og litt nerdete jenten og til slutt Anna- Karin, det utvalgte mobbeofferet. Disse blir tvunget til å samarbeide til tross for sine ulikheter og ikke minst ubehagelige forhistorier (som mobberen og mobbeofferet).

Dette er spennende, nervepirrende og uforutsigbart. Boken tar opp vanskelige temaer som dop, sex, mobbing, selvmord og spiseforstyrrelser, som gjør hovedpersonene mer troverdige, ved at de har “virkelige” problemer. Jeg synes likevel at forfatterne kunne tatt denne problematikken enda lengre eller dypere, men det kan være en av ulempene ved at vi følger fire personers synsvinkel og ikke en (Linnea og Ida ser vi gjennom de andre fires øyne). Vi blir likevel godt kjent med jentene og får se andre sider av dem enn de helt overfladiske, kanskje bortsett fra mobberen Ida. Jeg kunne ønske at boken var litt mørkere og sårere, for det kan være den er litt for preget av å ha merkelappen ungdomsbok. Dette er absolutt ingen bok for barn og når forfatterne først tar opp disse vanskelige temaene synes jeg som sagt at utførelsen kunne vært enda litt bedre. Dette gjelder også den farlige situasjonen de Utvalgte er i og ondskapen som avdekkes, det kunne vært enda litt mørkere. Forfatterne har kanskje gapt over litt mye ved å både skildre fire tenåringsjenters liv  samtidig som det skal være en fantasyhistorie, men det vil de to neste bøkene vise. Jeg synes også den på mange måter minner meg om John Avjide Lindqvist sin bok La den rette komme inn, som også  kombinerer oppveksthistorie med overnaturlige elementer og den likte jeg bedre.

Når alt dette er sagt så er boken både lettlest, fengende og god, men kanskje ikke fullt så fantastisk og original som jeg håpet på forhånd.  Det kommer to bøker til i Engelfors-trilogien der vi kan bli bedre kjent med karakterene og ikke minst de overnaturlige elementene. Den neste boken på norsk kommer i 2013 og skal hete Ild.

Boka handlar om Josephine.
Ho er ei dame midt i livet. Bur i utkanten av byen med to halvstore døtre og ein tulling av ein mann. Han forsvinn ganske snart til ein krokodillefarm i Afrika (heldigvis)
Josephine sit forlatt tilbake, åleine med døtrene og ein alt for trong økonomi.
Ho er ei skjønn kvinne som eg vart glad i med det same. Ho er flink (arbeider som forskar) og snill, har høg moral og låg sjølvtillit. Hennar store lidenskap er 1100-talet.

Josephine har ei syster, Iris. Ho er Josephines rake motsetnad.
Iris er snobbete og elegant – har ubegrensa med midlar og vil gjera alt (ALT!) for å få søkelyset på segsjølv. Fasade betyr alt for Iris.
Ein kveld, på ein fin middag får Iris ein vidgjeten forleggar som bordkavaler. Det er då ho får ideen:
Ho vil gje ut ei bok! Ein historisk roman frå 1100-talet.  Denne skal gjera henne berømt!
Iris tilbyr Josephine ein stor sum pengar for å få henne til lå skrive romanen for henne. Josephine som sit i saksa økonomisk, har ikkje råd til å seie nei.

Dette er ei historie om ei løgn, om kjærleik, om familieband, om utruskap og pengar, om veninner, om LIVET. Eg både lo og grein medan eg las. Det handlar om korleis me er som menneske -og om korleis me ynskjer å vera…og kanskje kan bli?

Boka er lettlest. Morsom. Trist.  Og GOD!  Koseroman!

Tittel:

Sider: 510 (med ganske stor skrift)
Først utgitt: 2011

Sjanger: Dystopia

Saba er ei interessant heltinne. Modig, sterk, hissig, urettferdig, irriterande, redd og veldig, veldig målbevisst. I tillegg til Saba er det også fleire personar i boka som det er verd å bli nærmare kjent med, til og med nokre av skurkane. Skurkane er i tillegg virkelig fæle. Og så har vi Jack, den unge mannen som Saba treffer i løpet av boka. Eg syns ikkje vi blir så veldig godt kjent med Jack, men sidan dette er første boka i ein planlagt trilogi, så kan det ordne seg etterkvart.

Eg las denne boka litt på norsk og litt på engelsk. I originalutgåva blir ein del av orda stava annleis enn vanleg for å gjere språket meir muntleg og slik ei jente med lite skulegang kunne finne på å skrive. Det er heller ikkje brukt hermeteikn rundt direkte tale. Dette er litt forvirrande i byrjinga, men eg blei fort vant til det. I den norske utgåva er orda stort sett stava på vanleg måte, berre med litt fleire a-endingar enn ein vanlegvis møter i bokmålbøker. På denne måten blir også språket i den norske utgåva meir muntleg. Eg likte det. Det mest irriterande for meg i den norske utgåva var at Saba sin bror blei kalt både for “Lugh”, som han heiter, og “Luke”, eit mykje meir vanleg namn for oss. Her er det nokon som ikkje har gjort god nok jobb i korrekturlesinga.

Eg likte denne boka, men ikkje så mykje som eg skulle ønske eg gjorde. For å vere ærleg så minner den meg litt for mykje om Dødslekene av Suzanne Collins. Dei dystopiske verdene er ulike, men har likevel ein del til felles, og det samme har dei unge heltinnene. Og når eg syns Dødslekene er betre så blir det tøft å vere den nye boka. Men, Blodrød Vei er den første i ein trilogi, så serien kan bli betre og meir ulik Dødslekene etterkvart.

For å oppsummere mitt inntrykk så er Blodrød Vei ei spennande og lettlest ungdromsroman. Den er absolutt ikkje dårleg, og er kanskje byrjinga på ein veldig god serie. Det vil tida vise.

Sjekk om ditt skulebibliotek har boka.

Aya er første del i en serie tegneseriebøker om tenåringsjenten Aya og hennes venner og familie i Youpogoun i Elfenbenskysten i 1978. Elfenbenskysten er inne i en kortvarig storhetstid der de har økonomisk vekst på grunn av landbruksproduksjon. Teksforfatteren Marguerite Abouet  vokste selv opp i det afrikanske landet på 70-tallet og ønsket å fremstille Afrika på en måte som ikke handler om fattigdom og sult, nemlig sånn som det var da hun vokste opp. For som hun sier fortalt i forordet til boken, finnes det tenåringsjenter over hele Afrika med universelle følelser som har hemmelige møter med gutter etter mørkets frembrudd og som drømmer om å bli lege akkurat som Aya.

Tegneserien om Aya er morsom om tenåringer som forelsker seg, er snusfornuftige (som Aya), er sjalu, tar hverandres gutter osv. Den tar for seg helt vanlige tenåringsjenter sine liv på en litt overdrevent komisk måte. Bakteppet for historien er Elfenbenskysten på 70-tallet og tegningene er utrolig levende og flotte. Den har som sagt et forord der du kan lese mer om utgangspunktet for fortellingen, altså Elfenbenskysten på 70-tallet, og en bonusdel på slutten der du lærer litt om lokale uttrykk brukt i boken, en oppskrift som er nevnt i boken og lignende. Jeg synes ihvertfall denne tegneserien var veldig underholdende og gleder meg til å lese videre om Aya.

Spennande ungdomsroman frå norsk-pakistansk miljø i Oslo!

Å lesa “Skitten snø” var noko heilt nytt. Det gjekk verkeleg opp for meg kor lite eg veit om andre miljø enn mitt eige…

Sumera går siste året på vidaregåande og jobbar på BurgerKing for å få litt ekstra lommepengar. Ho har streng familie og dei forventar at ho kvar kveld er heime kl 20 og at ho held seg langt unna gutar/menn. Brødrene er overbeskyttande og tantene er forvitne.

Jamal jobbar som vekter på senteret der Burger King er. Dei to legg merke til kvarandre. Sumera tenker mykje på Jamal. Han er så vakker og mandig. Ho passar på å ha vakt i kassen på det tidspunktet ho trur at han har pause.
Charlotte jobbar også på Burger King. Ho er blond og vakker, og oppfører seg rart. Ho prøver å få Sumera vekk frå kassen når Jamal er i nærleiken. Sender Sumera på bakrommet for å tømme søppel etc. Ho er verkeleg sjalu fordi Jamal ser på Sumera og ikkje henne…

Ein dag Sumera avsluttar arbeidsdagen etpar timar tidlegare enn vanleg, er Jamal på pletten. Han tilbyr henne skyss heim. Vanlegvis ville ikkje Sumera vurdera eit slikt tilbod eingong. Men denne dagen er ho ekstra sliten og dessuten er det Jamal ho har drøymt om…ho tek eit langt steg over sine eigne grenser og set seg inn i bilen hans. Først syns eg dette var så fint og romantisk å lesa om, men plutseleg fekk eg ei heilt anna kjensle, og når Jamal tilbyr henne litt doven brus, ropa eg “Nei, ikkje drikk det! Ikkje drikk det!”  (ja, eg vart engasjert…)

Sjølvsagt drikk ho.  Sjølvsagt vert ho dopa. Sjølvsagt vert ho voldtatt….han mishandlar henne og tek grusomme bilete av ho, så truar han henne på familiens ære. Ho sit i saksa…

sukk!(Det var her det gjekk opp for meg at det kanskje må vera ganskel “enkelt” å koma unna med valdtekt innan dette miljøet. Sumera hadde jo gått inn i bilen av eige val! Ho kom til å få skulda sjølv!? Ho kan ikkje snakka med nokon om dette.)

Sumera har heldigvis to nære og gode veninner. Mest som systre. Dessutan dukkar Charlotte opp… Det viser seg at Jamal har dopa og voldteke henne tidlegare. Det var derfor ho ville ha Sumera vekk frå han. For at han ikkje skulle lure henne og.  Jentene finn saman og gjer sitt beste for å støtta kvarandre

Og det er no det byrjar.  Action og spenning, folkens! Desse fire jentene knyter sterke, sterke band. Boka er spekka med redsel, hevntankar, vennskap

LES, folkens! LES!

Matched – Cassias valg  av Ally Condie ble fjorårets siste leste bok og det var en verdig avslutning på leseåret. I boken møter vi et samfunn som bestemmer det meste i livet ditt, hvem du skal elske, hvor du skal bo, jobbe, hva du skal lese og når du skal dø. For alle ungdommene holdes det en matchingsbankett der du blir matchet med den du etterhvert skal leve resten av livet ditt med. Cassia har alltid stolt på at Samfunnet tar de rette valgene for henne og alle andre og er lettet etter sin bankett der hun er så heldig å bli matchet med sin egen bestevenn Xander. Da hun etterpå skal se på minnebrikken om Xander dukker det opp et annet ansikt i tillegg, og det er da tvilen kommer og problemene starter for Cassia og familien hennes.

Denne boken er nesten skremmende lik Lauren Oliver sin Delirium som jeg leste i sommer og derfor blir en sammenligning uunngåelig. Det ville kanskje være naturlig at jeg da likte den jeg leste først best, men det er faktisk motsatt. Nå var jeg ikke overbegeistret for Delirium, men likte godt konseptet, så kanskje ikke så rart likevel. Jeg synes Cassias valg er en bedre og mer fengende historie. I begge bøkene går hovedpersonen gjennom en prosess fra å stole fullt og helt på myndighetene sine strenge rammer og avgjørelser, til å bli mer og mer kritisk. Også i begge bøkene forelsker hun seg i feil og “ulovlig” person som mange ganger før har vært grunnlag for både god og mindre god litteratur. Hovedforskjellen mellom de to er at jeg synes Cassias valg har bedre flyt i historien og det er ingen partier der det stopper opp for den er aldri kjedelig. I tillegg synes jeg den har et bedre og mer spennende persongalleri med Cassias familie (mor, far, bestefar og bror) og de to guttene. Jeg synes forfatteren med sitt gode språk kunne tatt seg råd til å gå enda dypere inn i forholdet mellom barndomsvennene Xander og Cassia for å få bedre frem det sterke båndet som virket å skulle være mellom dem. Det er jo bare første bok i en trilogi, så kanskje det kommer. Ally Condie har et språk som balanserer fint innenfor å bli klisjefullt og klissete, har fine metaforer, og beskriver godt følelser og mellommenneskelige forhold.

Boken er ubehagelig lesning om et samfunn der ingen har fri vilje. Mens jeg leste boken bygget det seg opp en følelse av sinne og motstand inni meg akkurat som hos Cassia. Samfunnet har mange måter å hjernevaske sine innbyggere og ikke minst kvitte seg med eller straffe de som ikke gjør som de blir bedt om, uten at folk flest får det med seg. Jeg kan ikke unngå å tenke på spesielt Nord-Korea i disse tider, men også andre steder der lignende samfunn eksisterer uten at vi vet særlig mye. I denne boken finnes det ingen forklaring eller bakgrunnshistorie på hvordan dette samfunnet oppstod, så her er det forhåpentligvis mye å se frem til i de to neste bøkene. I motsetning til en del andre ungdomsserier der trekantdramaet og kjærlighetshistorien for meg har vært et lite irritasjonsmoment og virket unødvendig, er den her helt essensiell for historien samtidig som det overordnede fortsatt er kampen mot Samfunnet. Bok nummer to, Crossed, har kommet på engelsk og kommer på norsk i mai.